Aschehoug med biografi om Jens Chr. Hauge

— For første gang får vi hele historien om Hjemmefrontens leder og om Hauges virke etter krigen, sier konsernsjef William Nygaard i Aschehoug.Ifølge Nygaard har biografien «sittet langt inne». Det var vanskelig å få i stand et samarbeid med Hauge, en mann som skydde medienes søkelys. Men ved hjelp av Hauges sønn Marius, ble prosjektet loset i havn.

Hauge som døde i 2006, satte som betingelse at boka måtte skrives av en dyktig og kvalifisert historiker. Og den personen fant han i Olav Njølstad, som ifølge Nygard er en av landets fremste historikere.

Eksklusiv arkivtilgang Njølstad som er forskningssjef på Det Norske Nobelinstitutt, har jobbet med biografien siden 2004, og boka veier utvilsomt tungt på Aschehougs omfattende høstliste. Han har hatt eksklusiv tilgang til Hauges offentlige arkiv i Riksarkivet der man finner alt det som Hauge skrev ned i sin statsrådstid.

— Det vil forbause meg mye om det ikke kommer fram noe nytt i Njølstads biografi, har lederen av Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, historikeren Knut Einar Eriksen, sagt til NTB ved en tidligere anledning.

Hauge var en sentral person som statsråd for Arbeiderpartiet etter krigen og som «bakmann» i spørsmål som hadde med overvåking og industripolitikk å gjøre.

— Han spilte en liten rolle når det gjaldt de interne stridighetene i partiet, men en betydelig rolle når det gjaldt oppbyggingen av sikkerhets- og overvåkingstjenestene etter krigen. Med hans bakgrunn var det naturlig å spørre ham om råd, har Eriksen sagt om en av etterkrigstidens mest innflytelsesrike menn i Norge.

Politisk banebrytendeIfølge tidligere Arbeiderpartisekretær, Haakon Lie, var Hauge politisk banebrytende da amerikanerne fant oljen i Nordsjøen. Det var ikke bare Phillips i USA som ville ta kontroll over utvinningen.

— At det ikke endte med salg av landets største naturressurser, skyldtes i første rekke Hauge. Oppbyggingen av det som i dag er den største bedriften i Norge, Statoil, er Hauges og Finn Lieds verk, har Lie uttalt.

— Like banebrytende var Hauges innsats for Norges sikkerhet. Forsvaret ble bygget opp igjen. Vi gjorde oss helt ferdig med den gamle norske nøytralitetspolitikken og ble med i NATO i 1949. Det skyldes Hauges mer enn noen annen norsk politikers innsats, har Lie sagt.

I troikaen som satte sammen norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk etter krigen, statsminister Einar Gerhardsen, utenriksminister Halvard Lange og forsvarsminister Jens Christian Hauge, var det i særlig grad Hauges syn som nådde gjennom, mener Lie.

I løpet av høsten skal det også foreligge en samtalebok med Arbeiderpartiets en gang så sterke og innflytelsesrike partisekretær, skrevet av Hilde Harbo og Hans Olav Lahlum. Dermed får to av Arbeiderpartiets sterke menn fra etterkrigstiden bøker om seg utgitt på omtrent samme tidspunkt.