Dommene det gjelder, er ankesaker fra personer som fikk bøter for å ha brutt forbudet mot sammenkomster.
I Oslo var det en periode forbudt å delta på private sammenkomster med flere enn to personer til stede ut over egen husstand. I mars 2021 deltok en mann på en fest med til sammen tre deltakere pluss kvinnen som bodde der. Han ble idømt en bot på 20.000 kroner i lagmannsretten. Han anket til Høyesterett fordi han mente forskriften var ugyldig, noe domstolen ikke er enig i.
Frifinnelse opphevet
To kvinner i Bergen fikk bot for å ha deltatt på en privat sammenkomst med flere enn fem personer. Det dreide seg om en fest der det var samlet 15 personer i november 2020. Tolv av de 14 som fikk bot, vedtok den, mens de to kvinnene nektet.
I lagmannsretten ble de to frikjent fordi retten var enig i at Bergen kommune hadde vedtatt forskriften på et for snevert medisinskfaglig grunnlag. Den oppfatningen har ikke Høyesterett, og dermed blir frifinnelsen opphevet.
– Dette var vår anke, og Høyesterett har kommet til samme konklusjon som påtalemyndigheten, sier statsadvokat Rudolf Christoffersen til Bergens Tidende.
Krenket ikke rett til privatliv
– Høyesterett har henvist saken til ny behandling i Gulating lagmannsrett. Vi må se nærmere på om anken bør opprettholdes etter Høyesteretts uttalelser, men har ikke trukket noen konklusjon ennå, skriver advokat John Christian Elden i en tekstmelding til NTB. Han representerte de to kvinnene i Bergen i retten.
Advokat Olaf Halvorsen Rønning representerte mannen i Oslo. Han sier til NTB at de fortsatt vurderer om saken skal ankes videre til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. .
– Vårt syn er at det ville styrket tilliten og legitimiteten til smitteverntiltak hvis Høyesterett hadde oppstilt strengere rettssikkerhetsgarantier enn dette.
Dommerne mener de to forskriftene ikke krenket Grunnlovens paragraf 102 (rett til respekt for sitt familieliv, privatliv, hjem og kommunikasjon). De krenket heller ikke Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel 8, som går ut på det samme.
Også smittevernlovens paragraf 1–5 var oppfylt, mener Høyesterett. Dette var til tross for at begge forbudene var vesentlig strengere enn de nasjonale koronaforskriftene.