Hun ble lovet fast jobb av naboen - endte opp som sexslave

Maina trekker til side sløret med den broderte blomsten som har dekket ansiktet hennes.

Lyset fra denåpne døren faller inn og fester seg påden spedejentekroppen.

Fotograferingen er over.

Såser hun på meg med gnistrende, og samtidig, mildeøyne.

Hun utstråler så mye takknemlighet at jeg har problemer med å håndtere klumpen i halsen.

Nå trer hun frem og gir meg en stor, varm avskjedsklem pakket inn i et energisk smil. Jeg er allerede veldig beveget, som i en positiv ubalanse, fullstendig tom for ord.

Opprørende

Det er et menneskemøte. Slik vi alle har mange av gjennom livet. Men dette river i meg.

Jeg er så opprørt og sint og samtidig fylt med uhåndterlig empati.

«Maina», hennes opprinnelige navn må være skjult, er tidligere sexslave og barnearbeider.

Hun ble solgt som en vare fra sin hjemby i Nepal til et bordell uendelig langt unna i India som 16-åring.

I dag er hun en vakker jente,et barn, en voksen,ién og samme person.

Du ser det på henne. Jeg merkes av det.Og jeg opplever hun har en styrke som overgår min.

Hun er en datter, til og med en mor.Jeg har selv en datter.

En uendelig strøm av forferdelige bilder flyr over netthinnen min.

I utgangspunktet skal de to jentene møte livet med samme muligheter.

Men hverken naturen eller den menneskelige natur kjenner på den slags rettferdighet.

Maina, tidligere sexslave

En halv Iphone

Vi befinner oss i et hus i utkanten av Kathmandu sammen med Maina og tolv andre unge jenter som alle er bærere av de jævligste historier man kan tenke seg;de forteller de haralle vært ofre for human trafficking, blitt lurt av onkler og nære bekjente,betalt for og endt opp som prostituerte over grensen til India i sør.De har vært på reise til helvete - og er sakte, men sikkert på vei tilbake til livet som ble frarøvet dem i barneårene. Blytunge minner som alltid markerer sin vekt når de, i et millisekund, vekkes til live igjen.

En barneprostituert koster ca 30.000 Rupi - vekslet om til 3460 norske kroner, eller omtrenten halv Iphoneom man vil. Prisen jentene betaler knuser alle kjente referanser.

Huset som de tretten unge jentene nå lever sammen i er en del av et prosjekt drevet av ABC Nepal.Her får de skolegang, psykologisk hjelp, og for hver jente utarbeides det en plan, et fremtidskart, for å styrke dem til å møte livet,del to, som ligger fremfor dem. De lever beskyttet og i skjul.

Ble lovet jobb

ABC Nepal er organisasjon som helt siden starten i 1987, aktivt har arbeidet mot sexslave-handel for mindreårige og for kvinners rettigheter på et politisk nasjonalt nivå.De har fått stor internasjonal oppmerksomhet for sitt banebrytende arbeid; i 1996 reddet de ut 35 mindreårige jenter fra slavearbeid i Apollo-sirkuset i New Dehli. Jenter fra Nepal utgjør majoriteten av prostituerte i Indias bordeller, de fleste av dem mindreårige og med pådrattHIV/AIDS.

Maina vokste opp i Biratnagar i Nepal på grensen til India, en by med ca 200.000 innbyggere.Moren hennes døde menshun varet lite barn,ogfarenforsvant samtidig. 15år gammel ble hun gift med en jevnaldrende gutt,og mens hun var gravid i femte måned forlotogså han henne. Uten evne til å forsørge seg selv godtok hun et tilbud av en nabo om å bli med til Pune i India, nesten 1200 kilometer unna, en storby med2,5 millioner innbyggere. Her lovet han Maina jobb — og en fremtid.

Forsøkte selvmord

Dessverre holdt han hva han lovet. Hun fikk fast arbeid.I Pune bleMaina umiddelbart solgt til et bordell hvor hun ble seksuelt utnyttet hver bidige dag, og bedt omseksuelt å tilfredsstille alle kunder i alderen 15 - 70 år.Maina protesterte iherdig, men ble straks straffet med uutholdelig tortur av bordelleieren.Hun sier hun forsøkte selvmord ved flere anledninger, men uten å lykkes;utgangsdøren mange barneprostituerte velger for å ende smertehelvetet sitt på.

De avsluttet med å rive opp hennes indre kjønnsorganer - og forlot henne i veikanten overbevist om at jobben var velgjort ogat døden ville innhente henne.

Hun lå bevisstløs i veistøvet og våknet på et sykehus. Her ble hun tatt vare på av doktorer og ved hjelp av politiet ble hun fraktet til Jogbani, en grenseby til Nepal. Derfra tok ABC Nepal seg av henne og sendte henne videre i sikkerhet til ABC Kathmandu, barnehjemmet for tidligere sexslaver,hvor hun i dag bor fordi hun ikke har noen slektninger å gå til.

Født på ny

Nå har Maina bodd i dette ABC Shelter i litt under seks måneder. Hun har vært gjennom flere operasjoner på sykehuset ogkan derfor leve ettilnærmet «normalt»liv igjen.

Men som hun sier:

— Jeg trodde aldri jeg skulle komme tilbake til Nepal igjen, og jeg er har store problemer med helsen min. Jeg går jevnlig i terapi.

— Og jeg tenker virkelig påat jeg er født på ny - at livet har kommet til megén gang til!

Maina har godtatt at bildene og historien hennes, i sterk anonymisert form, kan publiseres for å skape oppmerksomhet rundt menneskehandel og det ABC Nepal risikerer for skjebner lik hennes.

Pengeinnsamling

Selv er jeg i Nepal for å sette fokus på barnearbeid.Jeg er på jobb for Strømmestiftelsen. Frivillig - og uten betaling, slik jeg har gjort i en årrekke. Jeg er her for å fotografere og hente inn visuelt råmateriale til bruk for organisasjonen og deres partneres arbeid i felten.

Det er slik det fungerer. Strømmestiftelsen samler inn midler i nord, i rike Norge, og fordeler pengene til prosjekter i sør gjennom lokale samarbeidspartnere i blant annet Bolivia, Mali, Kenya, Bangladesh, Sri Lanka, Myanmar - og Nepal. ABC Nepal er en slik partner. Jeg hjelper til så godt jeg kan.

Søvnløs

I en firehjulstrekker humper jeg av gårde fra hovedstaden Kathmandus forurensede luft og behagelige temperatur i 1400 meters høyde, og ned i lavlandet mot India, til byen Hetauda hvor vi skal møte representanterfor lokale partnere som arbeider direkte med barnearbeidere.

Hetauda er en liten by i Maqwanpur distriktet sør i Nepal.Byen våkner til liv hver dag med omtrent samme antall mennesker som i Kristiansand, 84.000, bortsett fra at her følger rytmen lyset— full aktivitet fra soloppgang til solnedgang. Så trer stjernene frem og alt blir veldig stille.

Det blir en litt søvnløs natt i 6. etasje i hotellet. Påvei hit såjeg en masse ødeleggelser fra jordskjelvet som raserte fattiglandet Nepal i april 2015. 8000 mennesker døde og over 21.000 ble skadet.Nåligger jeg og venter nervøst på de samme rystelsene som jeg opplevde i jordskjelvet i San Diego i 1994. De kommer aldri.

Forsørgere

Vi møtes kl 05.00 i resepsjonen neste morgen.

Jeg ønskerå få med meg alt av morgenlyset som jeg kan for å fotografere, vi har i tillegg en times kjøretur før vi er fremme.

Internasjonalt press mot barnearbeid begynner åvirke,forteller partnerne. Rundt om i Nepal er det nå bevissthet om at barnearbeid er forbudt ved lov, men likevel utsettes barn for slavearbeid i det skjulte i sweatshops og liknende over hele landet.

Barn blir forsørgere i egne familierfra fem år og oppover.Dermed mister de skolegang og alle muligheter det gir senere i livet. Omtrent som i Norge 130 år tilbake i tid.

Samler stein

På East-West Highway trekker vi motøst og krysser elveleiet, East Rapti River, den vide elven vi har fulgt lenge.Jeepen humper avgårde bortoverdet vakre landskapet som brer seg på begge sider av vollen vi karrer oss fremover på.Vollen er laget for å beskytte den fattige landsbybefolkningen mot ville elefanter som i flokk raserer landsbyer og dreper flere hvertår.

Bilen stanser og vi må gå den siste kilometeren til elveleiet. Og her jobber de, barna, med å fylle kurver med stein som bæres bort til siftingogfraktvideretil neste salgsledd.

Kommunikasjonen med dem er med små bevegelser, helst med vennlige blikk. Tolkene våre forklarer hvor vi kommer fra og hvem vi er — og hva forsøker å få til. Det hviler en stillhet over situasjonen. Ikke mye blir sagt.Men jeg får lov tilå fotografere noen av barna mens de utfører arbeidet sitt. I bakgrunnen holder noen voksne seg på avstand.

KasteløseDe er alle daliter — kasteløse - og enda verre, de man ikke kanberøre. I Nepal eksisterer kastesystemet fremdeles, selv om landet i 1962 vedtok en lov som forbyr diskriminering på grunnlag av kaste.

Guiden vår forteller at navnet ditt tilkjennegir kasten du tilhører.Tilbake på hotellet sjekker jeg Wikipedia: Eksempelvis, de høyere kastene; Brahimene, Chhetris og Newars okkuperer tilsammen 91 prosent av alle viktige jobber i politikk og byråkrati i Nepal. Dalitene representerer rundt 13 prosent av befolkningen,og har ingen i sammenliknbare stillinger.

Nesten halvparten av alle daliter har aldri gått på skole. Det er en håpløs situasjon.Man blir født rett inn i et menneskelig system som forteller deg at du befinner deg på et lavere nivå enn en hund. Og systemet fungerer til fulle når du leser dette.

Det blir som å sitte fast i et øyeblikk du aldri kommer ut av.

Ledes av storesøster

Morgenen etter har partnerne ordnet et møte med en søskenflokk påseks barn i alderen fem til 13 år. De ledes avsinbeskyttendestoresøster, Lalita, på vei til Hetaudas søppelfylling med tomme strisekker. Moren døde for fire-fem år siden og faren som også var søppelplukker, for omlag seks måneder siden. Flere ganger har man forsøkt å fåbarna innpå skole.Men de dropper altfor lett ut fordi familien er oppløst, og de måselv sørge for inntekter til mat, klær og losji.

Vi tar av fra hovedveien bortover en grusvei langsmed elveleiet. Et par villhunder følger oss i duskregnet.

Barna leder oss til søppelfyllingen. Ved porten står en mann, tydeligvis påpasseren, og vil jage dem vekk, men etter noen ord med våre tolker, slipper de, og jeg, inn på området.

I løpet av minutter er barna over alle hauger og fyller sekkene med verdifullt innhold, sko med gummisåler, plastflasker, alt som kan resirkuleres og selgesén gang til.

De er oppildnet og i godt humør når vi vender tilbake mot hovedveien med dagens fangst over ryggene.Man kan bli deprimert av langt mindre, men det hjelper lite. Barnearbeid, når barn blir forsørgere, er et av verdens store problemer. Ifølge FN er det i 2015 168 millioner barn som er barnearbeidere — 33 ganger Norges befolkning. Bare statistikk kan man tenke, likevel lever det en menneskeskjebne bak hvert siffer.

Sjefer i eget liv igjen

Vi blir introdusert for noen syersker som har startet egen systue etter å ha deltatt i Jay Samvad-prosjektet.Det går ut på å styrke unge jenters selvbilde i et samfunn som har mesteparten av fokus på menns rettigheter og muligheter. Jentene får skolegang og opplæring i praktisk arbeid som kan omsettes i jobber, dermed egne inntekter og igjen, bli sjefer i egne liv.

Gutter deltar også nå. Nylig utdannet Strømmestiftelsens partnere sine første veterinærer på landsbygda.

Dette er det helt praktiske resultatet av Jobbskaper-prosjektet som Strømmestiftelsen er en forkjemper for.

Jeg møter Devroj Bartoula (28) og blir vitne til den direkte linken mellom hva som gis hjemme i Norge og brekingen til geita som får sin vaksine av sin nyutdannede veterinær.

Ubalanse

På flyet hjemover mot Istanbul får jeg endelig se Mount Everest rage i blåningen mens tankene flyr avsted.

Jeg gir bort av min tid og kompetanse til arbeid jeg mener er viktige og som gir positive resultater over tid. Regnskogsfondet er en annen samarbeidspartner for meg, helt tilbake til 1996. Alle reisene opp gjennom årene har gitt meg så mye mer tilbake enn hva jeg selv har ytt.

For meg som humanist og medmenneske er engasjementet en del av mitt eget definerte samfunnsoppdrag, av det å forsøke å kunne gjøre en forskjell — også som fri og uavhengig samtidskunstner.

Menneskemøtene setter mitt eget privilegerte liv i perspektiv.

Det er nøyaktig det samme mennesket jeg møter overalt på kloden - det er meg, jeg er dem.

Det eneste som skiller oss er mulighetene vi blir tildelt.

Den fordelingen er i ubalanse.

Maina vet så altfor mye om det.