OSLO: — Den politiske prosessen i Stortinget etter 22. juli-kommisjonens rapport førte ikke til noe som helst. Det ble et spill for galleriet. Derfor er det viktig at vi får vurdert det juridiske ansvaret for alt som gikk galt i politiet, sier Jarl Robert Christensen til Aftenposten.

Hans datter Birgitte Smetbak ble skutt på Utøya, 15 år gammel. Hun døde av skuddskadene etter å ha ventet på hjelp i 3 timer. Hun ble evakuert så sent som etter klokken 20.15, en time og 40 minutter etter at gjerningsmannen ble pågrepet. Nå er faren en av flere etterlatte som stiller seg bak arbeidet som nå har startet med å forberede et eventuelt søksmål.

— Mitt syn er at de etterlatte trenger å få dette temaet utredet. Det er viktig å avklare ansvarsforholdet på en seriøs måte. Med 22. juli-kommisjonens rapport som bakteppe, og med kunnskap om de enorme tap som er lidd, vil dette være naturlig, sier advokat Mette Yvonne Larsen.

20 familier

Ifølge Larsen er det kommet henvendelser fra et tyvetall etterlatte om en prosess for å se nærmere på muligheten for å reise rettslige spørsmål.

— På den bakgrunn har jeg gjort en henvendelse til hele bistandsadvokatgruppen fordi jeg mente det var viktig at alle ble informert om initiativet. Jeg ba dessuten om en avklaring på hvorvidt dette kunne gjelde flere, sier hun.

Svarene hun fikk viser at flere av bistandsadvokatene har klienter som har dette temaet til vurdering.

— Foreløpig snakker vi om mer enn 30 personer, men det er også noen som er negative og mener saken bør legges bort, sier hun.

To spor

Derfor er det nå aktuelt, avhengig av hvor mye penger som kan fremskaffes, å engasjere juridiske tungvektere og advokater som er uavhengig av saken og ikke har noen egeninteresser, for å utrede grunnlaget for følgende juridiske spørsmål:

En privat straffesak mot ansatte i politiet som kan ha utvist en grov uforstand i tjenesten. Her vises det i sin helhet til de vurderingene som ble gjort av politibetjentene 22. juli. Erstatningssøksmål mot staten fordi det foreligger erstatningsbetingende handlinger som har medført økonomisk og ikke- økonomisk tap.

Når en eventuell utredning er ferdig, vil man ta stilling til om det er grunnlag for å fremme et søksmål og eventuell privat straffesak.

Ifølge advokat Larsen er ingen av de etterlatte opptatt av penger, men å få fastslått et ansvar.

Fastslå ansvar

Aftenposten har vært i kontakt med flere av de etterlatte. De bekrefter prosessen, men vil ikke kommentere saken nå. Mange av de etterlatte skal ha blitt styrket i troen på at det er nødvendig med søksmål, etter å ha sett hvordan Stortinget behandlet 22. juli-saken.

Likevel sier flere av familiene de vil tenke seg nøye om før de går med på et søksmål fordi det vil være en personlig belastning. Samtidig er det flere som mener 22. juli-kommisjonens rapport gir et sterkt nok grunnlag for søksmål allerede.

— Det er klart at dette blir krevende og vil ta lang tid. Samtidig er det jo også et økonomisk spørsmål om hvem av oss som har råd til å føre slik sak. Men etter den svært tafatte og tannløse behandlingen saken fikk i Stortinget, er det viktig å få en avklaring på de juridiske sidene ved spørsmålet om ansvar, sier Christensen.

— Vi har fortsatt ikke fått noen svar på hvem som var ansvarlig for at politiet ikke rykket ut på Utøya, at ungdommene ikke fikk hjelp og at gjerningsmannen ikke ble stoppet før. Til tross for alle de katastrofale feilene som ble gått, har dette ikke fått konsekvenser for noen i hverken politiet, Politidirektoratet eller Justisdepartementet. Vanlige mennesker som ikke gjør jobben sin, blir sparket. Sjefene i politiet bytter bare stoler og får en ny sjefsjobb, sier Christensen.

Kritikk

Det viktigste grunnlaget for en utredning av et eventuelt søksmål og en straffesak vil være nettopp 22. juli-kommisjonens rapport som ble lagt frem av kommisjonsleder Alexandra Bech Gjørv i august i fjor.

Kommisjonen var krystallklar i sin kritikk:

  • Myndighetenes evne til å beskytte menneskene på Utøya sviktet.

  • En raskere politiaksjon var reelt mulig.

  • Gjerningsmannen kunne ha vært stanset tidligere 22/7.

Politiet var på plass ved Utvika på landsiden ved Utøya allerede 17.52. Men først 18.34 kom politiet i land på Utøya. Det skal ha vært kommunikasjonssvikt, svak ledelse, manglende ressurser og en rekke feil underveis i operasjonen.

Hvem kan saksøkes?

19 ungdommer ble drept på Utøya i perioden fra cirka klokken 18.13 og frem til pågripelsen klokken 1834 på Utøya. Mange av de etterlatte som nå vurderer en eventuell rettssak, mistet sine barn i dette tidsrommet.

Et av de viktigste spørsmålene for en juridisk utredning vil være hvem et eventuelt sivilt søksmål skal rettes mot. De etterlatte har flere alternativer: Justisdepartementet, Politidirektoratet, politimestrene, politisjefene som ledet operasjonene eller eventuelt enkelte tjenestemenn.

Dette er noe en eventuell juridisk utredning vil ta stilling til.

- Interessante spørsmål

Advokat Sjak R. Haaheim var bistandsadvokat for flere av båtfolkene og hyttefolkene ved Utøya som bidro i redningsaksjonen. Han sier på generelt grunnlag at han synes problemstillingen er interessant.

— Vi har sett et politisk ansvar, men etter den største terrorhandlingen på norsk jord har ingen måttet gå eller blitt holdt ansvarlig for aksjonen. Derfor er det naturlig å se på problemstillinger knyttet til det juridiske ansvaret, sier han.