– Vi har å gjøre med en syk person. En person som er uten skyldevne, sa statsadvokat Andreas Christiansen i sin sluttprosedyre i Buskerud tingrett i Hokksund tirsdag.

Der la hans kollega i aktoratet, Vibeke Gjøslien Martins, ned påstand om at Espen Andersen Bråthen dømmes til tvungent psykisk helsevern. Det er i tråd med det påtalemyndigheten varslet før rettssaken at de ville gjøre.

Under rettssaken, som har pågått siden 18. mai, har 38-åringen erkjent straffskyld for hele tiltalen. Det inkluderer knivdrapene på Gun Marith Madsen, Hanne Merethe Englund, Andréa Meyer, Gunnar Erling Sauve og Liv Berit Borge i Hyttegata i Kongsberg 13. oktober i fjor.

Rett i forkant av drapene skjøt han med pil og bue mot folk inne på og rundt Coop Extra i sentrum av byen. Han er tiltalt for elleve drapsforsøk i forbindelse med dette.

I tillegg er han tiltalt for flere andre forhold han begikk i løpet av de 37 minuttene angrepet varte.

Fredelige Kongsberg

Andreas Christiansen sa i sitt innlegg at ingen kunne forutse det som skulle skje den 13. oktober i fjor. Han omtalte Kongsberg som et fredelig sted hvor ingen hadde grunn til å frykte en drapsmann på jakt etter menneskeliv.

– Tiltalte hadde åpenbart klare vrangforestillinger på tidspunktet for handlingene. Vi har i retten hørt snakk om jihad, gjenfødelse, at han mener han må drepe så mange som mulig for å bli født på ny, en hvit hest, et USA-kart og at han følte seg overvåket av naboer, sa aktor Martins i prosedyren.

I den rettspsykiatriske vurderingen konkluderer de sakkyndige med at Bråthen har en psykisk lidelse som er forenlig med at han kan ha vært utilregnelig under handlingene. I Norge kan ikke utilregnelige straffes, men de kan i stedet dømmes til tvungent psykisk helsevern, som innebærer tvangsbehandling.

– Vil trenge behandling livet ut

Bråthen har en lang historie med psykisk sykdom, og fra starten har en av politiets hovedhypoteser vært at han var psykotisk da han begikk drapene. Han fikk i 2007 diagnosen paranoid schizofreni, der psykose er et fremtredende trekk. Rettspsykiaterne som har vurdert Bråthen, mener at han fremdeles har diagnosen, og at den er kronisk.

– Vi har sett hva tiltalte er kapabel til. Han har en alvorlig sinnslidelse som han etter all sannsynlighet ikke vil bli frisk av, men som må påregnes å holdes i sjakk med medisinering og tett oppfølgning, mest sannsynlig livet ut, sa Martins.

– I denne saken er det derfor helt nødvendig med dom på tvungent psykisk helsevern for å sikre at hensynet til samfunnsvernet blir tilstrekkelig ivaretatt, sa hun videre.

Enig i tvungent psykisk helsevern

Under rettssaken har også både Bråthen og hans forsvarer Fredrik Neumann sagt at tvungent psykisk helsevern er den riktige reaksjonen. Neumann varslet også at hans prosedyre onsdag vil bli kort ettersom hans argumentasjon stort sett er lik aktoratets.

– Jeg kan forskuttere med å si at min prosedyre vil være svært sammenfallende med aktoratets og derfor kort. De argumentene som er framført fra aktoratet, er i grunnen de samme som jeg tenker å framheve, og de blir i grunnen ikke mer gyldige av at jeg gjentar dem, sa Neumann til retten.

Heller ikke bistandsadvokatene til de etterlatte og fornærmede har protestert mot denne konklusjonen.

– Det er enighet om at han har en lidelse som gjør at han ikke kan straffes for det han har gjort. Kan han da dømmes til erstatning for det, spurte bistandsadvokat Knut Fure og ga selv svaret.

– Svaret på det er ja: Den som er sinnssyk, plikter å betale for den skade han forvolder såfremt det finnes økonomisk evne, siterte han fra lovverket.

Han utfordret tingrettsdommer Liv Synnøve Taraldsrud til å gå utenfor normen fastsatt av Høyesterett for erstatning til etterlatte i drapssaker. Han argumenterte for at en erstatning på rundt 400.000 kroner til de etterlatte av de fem drepte er mer korrekt.

Tingretten avgjør

Selv om alle parter virker enige om at Bråthens psykiske tilstand fritar ham for straff, er det likevel Buskerud tingrett som skal ta endelig stilling til hva dommen skal bli.

Bråthen har vært tvangsinnlagt på regional sikkerhetsavdeling på Dikemark i Asker siden 15. oktober i fjor, og han har blitt behandlet med antipsykotiske medisiner.

I retten har Bråthen begrunnet angrepet med at han var helt sikker på at han skulle bli blind.

– Det var derfor jeg gjorde det. Det var sånn at jeg tenkte for halvannet år siden at jeg skulle drepe noen for at jeg skulle bli født et bra sted. For å bli født i et bra hjem, så måtte jeg drepe, forklarte Bråthen.