Stoltenberg kaller Russlands angrep for brutale krigshandlinger.
– Freden på vårt kontinent er blitt knust. Vi har nå krig i Europa i et omfang vi trodde hørte historien til, sier Stoltenberg.
– Dette setter utallige sivile liv i fare. Det er angrep fra flere hold som er målrettet mot militær infrastruktur og urbane strøk, sier Nato-sjefen.
Stoltenberg kaller det en kaldblodig og planlagt fullskala invasjon av Ukraina. Ifølge ham bruker Vladimir Putin nå våpenmakt for å skrive om historien.
Nato vil gjøre hva som er nødvendig for å beskytte forsvarsalliansen, understreker Stoltenberg.
– Russland har lukket døren
På en pressekonferanse i Brussel torsdag fikk Stoltenberg spørsmål om han fortsatt vil tilby Putin et møte for å diskutere situasjonen. Det ville han ikke svare på.
– Vi har rakt ut en hånd til Russland i ukevis, men de har ikke tatt det på alvor. De har lukket døren for en politisk løsning, sier Stoltenberg.
– Det beklager vi, men det er dessverre realiteten. Det påvirker sikkerheten for oss alle. Det er derfor vi øker vår tilstedeværelse i Øst-Europa, sier Nato-sjefen.
Nytt Europa
Stoltenberg sier at det er en ny virkelighet og et nytt Europa etter invasjonen i Ukraina.
– Det er en aggressiv handling mot et fredelig land og en alvorlig trussel mot europeisk sikkerhet, sier han.
Han understreker at invasjonen ikke kom som noen overraskelse, men er noe Nato har advart mot i månedsvis.
Utplasserer flere styrker
Natos forsvarsplaner er blitt iverksatt. Stoltenberg sier at det er planer som dekker hele Natos østfront.
– Det gir våre militære ledere noen flere fullmakter innenfor politisk besluttede retningslinjer. De kan utplassere styrker der det er behov for det, sier Stoltenberg.
Han understreker at det er snakk om forsvarsmessige utplasseringer som ikke kan bli sett på som en aggresjon mot Russland. Stoltenberg gjentar at det ikke finnes noen planer om å sende Nato-styrker til Ukraina, som ikke er medlem av forsvarsalliansen.
Samtidig påpekte han at Nato står knallhardt på artikkel fem, som tilsier at et angrep på et Nato-land vil være et angrep på alle. Det er i Nato-landene i Øst-Europa Nato nå styrker sin militære tilstedeværelse.
Få siste nytt om krigen i Ukraina her
Europeiske ledere varsler massive sanksjoner
Stats- og regjeringssjefene i EU sier de vil innføre sanksjoner som får massive og alvorlige konsekvenser for Russland.
– Vi fordømmer på det sterkeste Russlands militære aggresjon mot Ukraina. Gjennom uprovoserte og uberettigede militære handlinger bryter Russland folkeretten og undergraver europeisk og global sikkerhet og stabilitet, skriver medlemmene av Det europeiske råd i en felles uttalelse torsdag.
De europeiske statslederne fordømmer også Hviterusslands rolle i angrepet på Ukraina.
EU-lederne krever at Russland umiddelbart stanser alle militæraksjoner og trekker tilbake styrkene sine fra Ukrainsk territorium.
Senere torsdag holder EU et hastemøte for å diskutere krisen og ytterligere sanksjoner som de mener skal påføre Russland «massive og alvorlige konsekvenser».
Kraftigste noensinne
EUs sanksjonspakke som skal diskuteres på torsdagens hastemøte, omtales som den sterkeste og kraftigste noensinne fra EU, som svar på Russlands angrep mot Ukraina.
– Målet er Europas stabilitet og den internasjonale fredsordenen, noe vi skal holde president Vladimir Putin ansvarlig for, sier EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen.
Derfor trengs sanksjonene, påpeker hun:
– Vi skal presentere en pakke med massive og målrettede sanksjoner til EUs ledere for godkjenning, sier hun.
Målrettede sanksjoner
Forslaget som EUs ledere skal ta stilling til senere torsdag, skal ifølge von der Leyen «ramme strategiske sektorer i den russiske økonomien ved å stenge tilgang til teknologi og markeder som er viktige for Russland».
Hvis sanksjonene blir vedtatt, vil de svekke Russlands økonomiske grunnlag og landets evne til modernisering, mener von der Leyen. I tillegg er planen å russiske midler i EU og stanse russiske bankers tilgang til europeiske finansmarkeder.
I likhet med den første sanksjonspakken som ble vedtatt og innført da Russland anerkjente regionene Luhansk og Donetsk i Øst-Ukraina som selvstendige, går alle de vestlige landene i samme takt også denne gang, ifølge von der Leyen.
– Vi er tett koordinert med våre partnere og allierte i USA, Storbritannia, Canada, men også for eksempel Japan og Australia, sier EU-kommisjonens leder.