Koronakrisen har gitt Norge noe å tenke på, og kronikker og kommentarfelt er fulle av krav om høyere grad av selvforsyning i Norge. For hva skulle egentlig Norge gjort om smittespredningen hadde vært enda større, hadde vart mye lenger, hvis viruset var mer dødelig og hadde ført til en nedstengning av Europa og resten av verden som stanset all levering av mat og råvarer til Norge?

– Covid-19 pandemien illustrerer hvordan slike kriser plutselig kan snu verden, slik vi kjenner den, på hodet, sier innovasjonsforsker Antje Gonera til NTB.

Hva om vi blir helt avskåret fra matleveranser? E6 ble stengt på to steder i Skibotn i Troms på grunn av flom og ras 18. mai 2010. I tillegg ble en rekke mindre veier, ferjesamband og fjelloverganger stengt i de nordligste fylkene. 1.500 kubikkmeter med masse raste ut på E6, der bruddstedet delte Norge i to. Flommen kom som følge av rekordvarme og påfølgende enorm snøsmelting. I løpet av en time var veien kuttet på to forskjellige steder. Foto: Svein Eriksen / NTB scanpix

Sammen med kollega Katja-Maria Prexl ved matforskningsinstituttet Nofima jobber Gonera med trender, analyserer dem og ser etter mønstre for blant annet å kunne reflektere over hva som kan komme til å skje i framtiden. Det handler ikke om å spå, eller være profet, det handler om å være best mulig forberedt.

– Det er bedre å bli skremt av fiksjon enn å bli skadet av fakta. Vi kan forbedre utsiktene våre hvis vi forbereder oss på fremtiden og handler i dag, sier Prexl.

Noen ganger skjer helt nye, uventede og uforutsette hendelser som stanser forsyninger inn til Norge. I april 2010 stoppet flytrafikken opp i over en uke. Statsminister Jens Stoltenberg flankert av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (t.h.) og helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen orienterte om situasjonen etter vulkanutbruddet på Island foran et kart som viser askeskyen som beveget seg over Europa. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Mat må prioriteres

– Tilgang på mat er ikke lenger noe vi kan ta for gitt, og matforsyning står øverst på prioritetslisten til regjeringen. Bevisstheten på hvor avhengig vi er av import har økt i den norske befolkningen, og det setter i gang noen tanker, om hvordan det kunne ha blitt med stengte grenser. Disse tankene har vi godt av å tenke og forberede oss på, sier Gonera.

Arbeidet med rapporten, som presenterer fire ulike scenarioer for Norge i 2040 , begynte lenge før koronakrisen inntraff, med søkelys på bærekraftig matproduksjon i Norge.

Sommeren 2018 fikk den verste sommertørken siden 1947. Mangel på fôr gjorde at dyr måtte slaktes. Det endte med halvering av kornavlingen og avlingsskader for 1,1 milliard kroner. Flere tusen lynnedslag førte til over 100 skogbranner i Sør-Norge, og det var 1.906 skog- og gressbranner i den mest krevende sesongen noensinne. Det var nye rekorder for tropevarme mange steder i landet. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Tenk deg et Norge som går tom for mat. Matmangelen herjer hele kloden, med klimaproblemer, tørke og mangel på rent vann, utryddelse av arter og overbefolkning som gjør at vi egentlig skulle hatt tre kloder for å brødfø alle. Vi fikk en forsmak sommeren 2018.

Eller forestill deg dette Norge anno 2040: Vi har ligget i front teknologisk og bruker veganske byggesteiner til å 3D-printe hverdagsmåltidene våre nå. Ekte matlaging er forbeholdt ferier og helger – for kosens skyld. Veganske biffer 3D-printes allerede nå i 2020, forresten.

Eller hva med et klimapositivt Norge 2040? Vi er blitt foregangsland og eksportør i verden og har et nullutslippslandbruk, med kortreiste og lokalproduserte varer, selvforsynt og alt er vårt eget.

Noen vil kanskje like den fjerde varianten best: «Den nye likevekten», der Norge er blitt matrollemodeller, og husdyra lever i harmoni med menneskene, vi er oss selv nok.

Skal vi være selvforsynte i 2040 må vi endre matvanene våre, og en del av matvarene vi spiser i dag, vil kanskje ikke være tilgjengelig lenger, men vi har muligens fått gode norske alternativer, og vi er kanskje blitt flinkere til å spise ut fra sesong, sier forskerne i Nofima. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Kjør debatt

De fire scenarioene er lagt ut med grundig beskrivelse av forutsetninger, ledsaget av en kortfilm for hvert scenario. Tanken er at de skal danne utgangspunkt for konstruktiv refleksjon rundt hva man tenker om de ulike scenarioene og framtiden. Hva skremmer? Hvor god er egentlig kapasiteten og beredskapen for endring i samfunnet, politikken og industrien i Norge? Kan innbyggere og bedrifter i Norge påta seg mer fleksible og andre roller enn de har i dag, så vi er mer robuste?

– Er det egentlig mulig å gjøre Norge helt selvforsynt med matvarer i 2040?

– Det er et spørsmål om hva man legger i å være selvforsynt. Per i dag er vi nærmest selvforsynt med animalske produkter i Norge, mens vi importerer store deler av grønnsaker, frukt og bær, korn og kornprodukter. I landbruk, politikk og forskning jobbes det mye med å øke norsk dyrking og produksjon av disse varene og produktene. Så er det også helt sentralt hvor fôr kommer fra. Her foregår det mye lovende forskning, og jeg håper og tror vi kan, hvis viljen er til stede, være selvforsynte med fôringredienser, sier Gonera.

Ikke minst er det en forutsetning for selvforsyning i 2040 at vi må endre matvanene våre, og en del av matvarene vi spiser i dag, vil kanskje ikke være tilgjengelige lenger. Vi får muligens gode norske alternativer og sesongbasert kosthold.

Bær og frukt er et av produktområdene der Norge er minst selvforsynt per i dag. Foto: Vegard Grøtt / NTB scanpix