Det kommer frem i dokumenter lekket fra den amerikanske ambassaden i Oslo, som Aftenposten har fått tilgang til via varslernettstedet Wikileaks.

Brev sendt før og etter Regjeringens tildeling av utvinningstillatelser i Barentshavet og Norskehavet i fjor, avslører at:

*Amerikanerne ikke hadde tillit til at Regjeringen ville sikre selskapene frie konkurransevilkår.

*De fryktet at Statoil skulle stikke av med brorparten av konsesjonene, fordi «norske myndigheter nå sitter på alle sider av energibordet.»

*Det var lettelse i ambassaden da amerikanske oljegiganter sa seg fornøyde med antall tildelinger.

*Amerikanske oljeselskaper mente at blokkene var «middelmådige».

Drømmer ikke om norsk sokkel

I fjor vår kunngjorde Regjeringen at 34 selskaper hadde sikret seg ni nye utvinningstillatelser i Barentshavet og 12 nye utvinningstillatelser i Norskehavet. 46 selskaper hadde meldt seg på i konkurransen.

«Tildelingene kan motvirke det fremtidige fallet i norsk olje— og gassproduksjon,» uttalte olje- og energiminister Terje Riis-Johansen i en pressemelding.

Kort tid senere skriver Kevin M. Johnson ved den amerikanske ambassaden at «norske myndigheter må ta innover seg at norsk kontinentalsokkel ikke lenger er noe drømmefelt.»

Lofoten betyr vinn eller forsvinn

«Å åpne områder, betyr ikke at produsentene vil komme. British Petroleum sto over den 20. konsesjonsrunden. Til tross for gode nyheter knyttet til ferske tildelinger, vurderer amerikanske selskaper privat at tilbudene i denne runden har vært i beste fall middelmådige,» skriver Johnson videre.

Det spekuleres også på om mange av de små selskapene som har fått klarsignal om å sette i gang oljevirksomhet i norske områder vil klare å gjennomføre sine prosjekter, på grunn av rykter om økonomiske problemer.

«Uten fremtidige muligheter rundt Lofoten, vil amerikanske selskaper til slutt forlate Norge, og gjøre norsk sokkel til et drømmefelt, heller enn til et realistisk prosjekt,» skriver Johnson med et ordspill.

Høyt spill om olje

Dokumentene levner ingen tvil om at amerikanerne følger sine økonomiske interesser i Norge, svært nøye. Johnsen understreker i et brev adressert til amerikanske myndigheter i november 2007 at «nøye undersøkelser vil være nødvendig for å vite om den tradisjonelt åpne, rettferdige konkurransen fortsetter.» Bekymringen gikk forut for den 20. konsesjonsrunden, og var spesielt knyttet til fusjonen mellom Statoil og Hydro, og til Norges oppkjøp av 30 prosent i Aker Holding AS, som igjen eier 40 prosent i AkerKværner, den største utstyrsleverandøren i norsk olje- og gassindustri.