Dersom en politiker, byråkrat, politimann, kommunesjef, helsearbeider eller journalist med «prioritetsabonnement» skal ringe på nettet, kan vanlige mobilbrukere få avbrutt samtalen.

Har du opplevd at samtalen blir brutt siden i sommer? Det kan være fordi du ikke har «prioritet» som mobilkunde.

Siden i sommer har 14.000 mennesker kommet foran resten av oss i køen når mobilnettet kneler eller går sakte. Årsaken er at de har «samfunnsviktige» funksjoner.

— Det er ganske inngripende, sier avdelingsdirektør Einar Lunde i Post- og teletilsynet tilAftenposten.

— Vi går inn og bryter samtalen som ikke er prioritert dersom det ikke er kapasitet i nettet, sier Lunde.

- Sikkerheten styrkes

— Jeg er ikke i tvil om at sikkerheten til Oslos befolkning styrkes når vi kan ringe ut selv om mobilnettet er nede.

Brigadesjef Bjørn Lind ved hovedbrannstasjonen i Oslo er en av dem som kan få prioritert telefonnummer. Når han

— Vi kommuniserer med flere som ikke er på nødnett. Blant annet med eiere av bygninger det brenner i, men også instanser som Jernbaneverket og Ruter, forteller Lind. Han sier mobiltelefonen derfor er et viktig supplement til blant annet nødnettet.

Avdelingsleder for kommunikasjon Ragnar Kvennodd ved Brann og redningsetaten i Oslo har meldt inn en håndfull telefonnummer til Post- og teletilsynet de ønsker skal være prioritert. I tillegg til brigadesjefen er det blant annet numrene til vakthavende brannsjef. Brigadesjefene er tilgjengelige hele tiden, også når de ikke er på vakt.

Med prioritetsabonnement kommer du først i køen

Fra 1. juli i år innførte Regjeringen en ny ordning med «prioritetsabonnement». Alle som har samfunnsviktige funksjoner, kommer først når tele- og mobilnettet svikter eller går sakte.

Tilsynet har ikke mottatt noen klager på den nye ordningen.

En av årsakene er at ingen vet om deres samtale blir brutt på grunn av prioritetsfunksjonen fordi er i ferd med å bli sprengt, og andre mer viktige personer må ringe.

— De fleste forstår at når du ringer hjem for å be familien sette potetene til koking, da er det viktigere at ambulansemedarbeidere eller politifolk kommer frem på mobilen før deg, sier Lunde.

Her er listen over de som kommer først

Hvem av oss er så viktige at vi bør gå først i køen?

Aftenposten har bedt Post- og teletilsynet om en oversikt over hvordan numrene er fordelt mellom ulike samfunnsinstitusjoner:

  • De som styrer landet – statsrådene i Regjeringen og byråkratene i departementene – har fått 350 spesialnumre.

  • Direktoratene og ulike offentlige etater har fått 1500 «prioritetsabonnementer».

  • Fylkesmennene fikk 150, Forsvaret har 500 mens politietaten får 2000.

  • Helse- og sosialinstitusjoner får 1500 numre. 4000 telefonnumre skal fordeles mellom kommunene rundt om i landet.

  • Mediene får tilbud om 500 numre.

Listen er laget av tilsynet, men baserer seg i stor grad på prioriteringer fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

En meget stor operasjon på telenettet

Aftenposten har iflere artiklerskrevet om hvor ofte store deler av mobil- og telenettet bryter sammen.

Tiltaket med prioriterte mobilnumre er et av de viktigste tiltakene fra politikernes side for å bøte på dette. Investeringskostnadene er på 30 millioner kroner.

- Dette har vært en meget stor operasjon i nettet. Vi var spent på hvordan det skulle virke, sier Lunde .

— Det ser ut til at det fungerer greit. Det er dimensjonert for at 10.000 kan bruke det samtidig.

Mobilselskapene tvinges til å samarbeide

Tiltaket «prioritet i mobilnettet» løser også en annen stor svakhet i mobilnettet, nemlig at selskapene ikke samarbeider om infrastruktur.

Når en av de 14.000 prioriterte mobilkundene ringer, tvinges selskapene til å samarbeide.

På teknologi- og byråkratspråket kaller «nasjonal gjesting»:

— Det fungerer godt. Det har jeg selv erfart. Er jeg utenfor dekning for min egen operatør, så får jeg dekning fra andre aktører, sier Lunde.

Åsta, Utøya og andre katastrofer

19 mennesker ble drept i togulykken på Åsta i 2000 da et tog kjørte på rødt. Togene kunne ikke stoppes. Årsaken var at NSB og Jernbaneverket baserte seg på at togføreren måtte ringes på mobiltelefon.

Under massakren på Utøya 22. juli ble mobilnettet sprengt fullstendig, noe som fikk veldig alvorlige konsekvenser.

Ved begge katastrofene hadde politi-, helse- og redningsmannskaper problemer med å kommunisere på mobil på grunn av stor trafikk.

Men i tillegg til disse ekstreme hendelsene, skjer det hver eneste uke at mobil- og telenettet bryter sammen rundt i landet.

- Har dere fått mange klager?

— Det er vel noen som mener de bør ha vesentlig mer. Men hvis alle skal får prioritet, så er det ikke lenger prioritet. Politiet er fornøyd nå.

- Men dette løser ikke selve problemet, nemlig at mobil- og telenettet svikter for ofte?

— Du kan godt se det slik. Samtidig slukker vi ikke branner med mobiltelefoner. Det er et stort problem at så mange etater har gjort seg for avhengig av mobil, sier Lunde.

— Vi lever i et skifte hvor vi bruker det kommersielle mobilnettet til formål det ikke nødvendigvis var tiltenkt. Dette erkjenner vi, og derfor jobber vi for å bedre robustheten i nettene, sier Lunde

Først i køen for 319 kroner i måneden

Prisen for å komme først i køen på mobilnettet er 319 kroner i måneden.

— Du får et spesielt SIM-kort som hele tiden gir deg prioritet på mobilnettet, sier avdelingsleder Rolf Ola Giørtz i Telenor.

- Hvor ofte blir vanlige kunder brutt for at viktige personer skal kunne snakke?

— Det har vi ikke tall på, sier Giørtz.

— Men det skjer relativt sjelden. Er det veldig mange mennesker på et sted som ringer samtidig, vil dette kunne skje. For eksempel under en Justin Bieber-konsert. Det er også avhengig av hvor stor kapasitet det er på nettet der hendelsene skjer.

- I Oslo var det togkaos før helgen hvor tusenvis av passasjerer ventet på tog. Ble prioritetsordningen brukt da?

— Det kan være en slik anledning.

- Stor fordel

Mobilnettet har ikke brutt sammen mens brigadesjef Bjørn Lind har vært på vakt, men han er kjent med at det blant annet skjedde under Obama-besøket og 22. juli.

— At vi nå kan kobles til et mobilnett med større driftssikkerhet vil selvfølgelig være en stor fordel når vi er på et skadested, sier han.