– Vi vil be om full sal når Stortinget skal ta stilling til denne saken. Det er fordi vi tror det blir jevnt, og at vi har en reell sjanse til å vippe flertallet i vår retning, sier KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad til NTB.

KrF er sterkt mot flere av endringene i bioteknologiloven som Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og SV har blitt enige om.

De tre opposisjonspartiene har flertall på Stortinget, men flertallet er knapt. De tre har 86 representanter, mens grensen for flertall går ved 85 stemmer.

En mulig hindring for KrF kan være smitteverntiltakene på Stortinget.

– Vil se på tiltak

Stortingspresident Tone W. Trøen (H) viser til at Stortinget under koronakrisen har vært omforent om at 87 av de 169 representantene skal være til stede ved møtestart og votering – i samme styrkeforhold som når alle 169 er inne.

Men også de andre partiene vil stille med alle sine representanter når KrF gjør det, noe som betyr at 169 representanter må delta i voteringen, fremholder hun.

– Presidentskapet må ta til etterretning at et parti ber om at Stortinget behandler en sak med full sal og vil nå se på hvilke tiltak som må gjøres for at vi kan gjennomføre voteringer med samtlige representanter og samtidig ivareta smittevern, sier Trøen til NTB.

Etter det NTB forstår, har KrF undersøkt med konstitusjonell avdeling på Stortinget og fått beskjed om at en «full sal»-votering vil kunne håndteres på en forsvarlig måte med hensyn til smittevernregler.

En annen mulighet kan være å utsette saken, men det vil Ap, Frp og SV motsette seg. Stortingets presidentskap skal nå vurdere hvordan saken kan løses.

«Sorteringssamfunnet»

KrF har helt siden forliket ble presentert, kjempet mot liberaliseringen av bioteknologiloven.

Ap, Frp og SV er blant annet enige om at eggdonasjon og assistert befruktning for enslige skal bli tillatt. Tidlig ultralyd og blodprøven NIPT, som kan avlese Downs-syndrom, blir tilgjengelig for alle gravide.

– Det Frp, SV og Ap her gjør, er å åpne opp for et sorteringssamfunn der det systematisk letes etter barn som er annerledes før de blir født. Vi tror på at det skal være mulig å få nok representanter i Stortinget med oss mot disse radikale endringene, sier Ropstad.

KrF-ledelsen skal ha jobbet gjennom 17. mai-helgen med å kartlegge om partiet har støtte hos andre representanter – spesielt om det er noen i Frp som kan tenkes å stemme imot.

Forslaget skal voteres over enkeltvis, og dermed øyner KrF mulighet for å få stanset deler av lovendringen.

– Enstemmig mandat

Sylvi Listhaug, Christian Tybring-Gjedde og Per-Willy Amundsen har varslet at de vil vurdere å gå imot deler av forslaget. Det kan bety at flertallet vipper tilbake på flere punkter.

Frps helsepolitiske talsperson Åshild Bruun-Gundersen har tidligere trukket fram endringer i bioteknologiloven som en stor seier. Hun vil ikke si hva hun mener om at hennes egne partimedlemmer kan komme til å undergrave den.

– Jeg forholder meg til det som er Frps politikk. Jeg fikk et enstemmig mandat om å sende over en oversikt til fagmiljøene over endringer som Frp ønsket å gjøre i bioteknologiloven, og det har jeg gjort, sier hun til NTB.

Det er uvisst hvordan småpartiene MDG og Rødt, samt den uavhengige representanten Ulf Leirstein, vil stille seg til forslagene i bioteknologiforliket.