I lagmannsretten blir Hodne dømt til å betale 7000 kroner i bot, ifølge Aftenbladet. Dommen ble avsagt under dissens. Altså var retten delt i et flertall og et mindretall.

Det var torsdag 8. oktober at Merete Hodne avviste muslimske Malika Bayan i inngangsdøren til frisørsalongen. Både i Jæren tingrett, hvor Hodne ble dømt til å betale 10.000 kroner i bot samt saksomkostninger, og i lagmannsretten forklarte tiltalte at hun avviste Bayan fordi hun bar hijab.

Hodne bedyret i begge rettsinstanser at hun ikke har noe mot troende muslimer. Det er den politiske delen av islam – det tiltalte omtaler som muhammedisme – hun har noe imot.

Malika Bayan nektet i lagmannsretten for at det lå et provokasjonsmotiv bak at hun oppsøkte Hodnes frisørsalong på Bryne 8. oktober 2015 Foto: Jonas Haarr Friestad

– En kan aldri vite hva slike kan finnet på. I ytterste konsekvens kunne de være der for å drepe meg. Jeg vil ikke ha ondskapen inn i min frisørsalong, har den diskrimineringstiltalte kvinnen sagt.

– Ikke religiøst

Noe Hodnes forsvarer, advokat Linda Ellefsen Eide, mente at ikke ble godt nok drøftet i tingrettens dom, var spørsmålet om en hijab er å anse for et religiøst eller et politisk plagg. Om plagget er et politisk symbol, slik flere vitner hevdet under ankeforhandlingene, er Hodnes handling ifølge norsk lov ikke straffbar.

Er hijaben derimot et religiøst symbol, rammes avvisningen av Bayan imidlertid av straffeloven. I Norge er det straffbart å diskriminere på grunn av religion.

Dermed ble lagmannsretten bedt om å ta stilling til om hijab er et religiøst eller et politisk symbol.

I den ferske dommen kan en lese følgende: «Lagmannsretten finner for sin del at det er tilstrekkelig å konstatere at bæring av plagget tilkjennegir at vedkommende er en muslim, og som sådan må det uansett annen symbolverdi, også anses som et religiøst symbol. Fellesnevner for alle kvinner som bærer hijab er at de er muslimer».

– Provokasjon

I den mye omtalte hijab-saken har det lenge versert rykter om at hendelsen ved Hodnes frisørsalong i realiteten var en planlagt provokasjon. Under ankeforhandlingene ble provokasjonspåstanden mer enn et rykte da forsvaret førte et vitne som under ed fortalte at han hadde overhørt Bayan motta instrukser fra en høy mann med skjegg.

Fra vitneboksen fortalte han at mannen med skjegg skal ha instruert Bayan til å oppsøke nettopp Hodnes frisørsalong.

Vitnets uttalelser ble senere tilbakevist som oppspinn av Bayan.

– Jeg var ikke i den delen av Bryne som vitnet sier at han har sett meg denne dagen. Jeg omgås dessuten bare én mann - min eksmann. Han er ikke høy og han har ikke skjegg, sa Bayan.

Om provokasjonsopplysningene skriver lagmannsretten dette i dommen:

«Opplysningene er uklare, men når lagmannsretten ikke helt finner å kunne se bort fra opplysningene, bør de hensyntas i noen grad ved fastsettelsen av botens størrelse. Dersom diskrimineringen var fremprovosert, foreligger ikke det personlig krenkende element i samme grad som ellers ville være tilfellet».