KAIRO: Tåregassen henger tungt over Tahirplassen. Det er sent søndag kveld, og den tredje demonstrasjonskvelden ser ut til å bli den blodigste av de alle. Vi hører at flere er drept i løpet av kvelden. Ifølge Reuters skal 12 være drept.
Folk strømmer tilbake til plassen, etter at politi og militæret tidligere stormet den med batonger, gummikuler og tåregass og fjernet demonstrantene tidligere på dagen.
FREDAG.
Protestene startet fredag kveld. Felleskomiteen for 25. januar-revolusjonen var enige om å markere avsky for måten feltmarskalk Tantawi og militærrådet Scaf har tatt regien på egyptisk politikk, lagt til konstitusjonelle endringer og gjennomføringen av valgene.
— Vi har ikke engang fått fri til å stemme den 28. november. Det hele er en vits. Parlamentet kommer uansett til å være kontrollert av Scaf, sa tannlegen Ramy, som jeg møtte på plassen fredag ettermiddag.
Rundt 100.000 kom til plassen fredag kveld. Islamistene hadde store scener, og var svært godt organisert. De fleste oppholdt seg i sentrum av plassen. Hele natten gjennom synges, ropes og marsjeres det. Tidlig lørdag morgen ble et 20-talls demonstranter angivelig arrestert, og dette skapte store protester.
Lørdag ettermiddag fortsatte demonstrasjonene, og nærmet seg opptøyer. Store mengder belegningsheller rives opp. Politiet holder seg i enkelte sidegater, og ser ut til å holde folkemengdene i sjakk.
BARRIKADER
Så bygger demonstrantene barrikader, stadig nærmere statsbygninger i sidegatene. Politiet svarer med tåregass, og det hele eskalerer til slåsskamper i sidestumpene.
Plutselig regner det tåregass, folkemengder flykter i panikk. Noen faller og slår seg. Politiet har skjold. De plukker opp steinene og kaster tilbake. På provisoriske bårer bærer demonstrantene sårende inn mot midten av plassen hvor de får hjelp.
Noen fyrer av raketter, jeg ser enkelte molotowcocktailer bli kastet mot bygninger.
Tannlegen Ramy kan ikke dy seg, og oppsøker fronten. Sjokkert kommer han tilbake.
– Jeg ble skutt i brystet, sier han og løfter skjorta, med tydelig merke av en gummikule på brystet.
– Hvorfor oppsøker du faren på den måten? Spør jeg.
– Jeg bodde her elleve dager under revolusjonen. Jeg tror jeg har blitt avhengig av tåregass og action, nærmest smiler han.
EN VITS
– Valgene er en vits, militærrådet må trekke seg, slik at de ulike gruppene selv kan komme sammen og skrive en ny konstitusjon. Tantawi må trekke seg, sier han.
Molotovcocktailer, gummikuler og brostein hagler. Men på midten av plassen står de fleste trygt. Kampene raser hele natten. På morgenkvisten går igjen styrker inn og tar kontroll på hele plassen, men trekker seg siden tilbake. Utover søndagen strømmer demonstrantene tilbake, den første ukedagen i Egypt.
Jeg tok selv drosje ned til utkanten av Tahir søndag ettermiddag, og ble sluppet av på feil bro et stykke unna. Der sang mange demonstranter også. Demonstrasjonene spredte seg om kvelden til mange bydeler og andre byer i Egypt.
Plutselig stormer et 30-talls militære broa, uten varsel. Med hevede trestokker slår de løs, og løfter brostein, og kaster vilt mot demonstrantene.
BEINFLYR
Vi beinflyr til andre siden, til en stor rundkjøring ved Sheraton Hotel. De militære følger etter, og kaster store mengder stein mot folk og biler, og fortsetter nedover gata. Situasjonen er tydelig ute av kontroll.
På Tahir har politiet sammen med militære denne gangen gått inn og tatt hele plassen.
Jeg gjemmer meg med venner på et hotell, hvor alle vinduer er skalket igjen. Livredde venner er overrasket over volden. Vi sjekker internasjonale medier for å få overblikk over situasjonen noen hundre meter unna. Det roer seg. Jeg går tilbake på Tahrir. På veien inn kjøper jeg munnbind for 2 kroner stykket. Folk deler eddik. Eimen av tåregass henger tungt over plassen. I gateenden skimter jeg kampene rase. Røyken fra tåregassen velter fram her og der.
Demonstrantene griper dem når de kommer, og kaster dem tilbake mot politiet. Det går mot en ny, blodig natt i Kairo.