50 år siden det første skrittet ble tatt på månen

Lørdag kveld er det 50 år siden månelandingen. Bildene av astronautene og landingsfartøyet på overflaten av månen er i dag en del av vår felles hukommelse.

Publisert Publisert

Et bilde fra TV-sendingen fra månelandingen. Til høyre ser man astronauten Neil Armstrong. Nærmere landingsfartøyet ser man Edwin E. Aldrin. Astronautene forteller at det å gå på månen var som å gå på myk sand. De etterlot seg flere centimeter dype fotavtrykk overalt hvor de beveget seg i støvet på månen. Foto: AP / NTB scanpix NTB.

  • NTB

Flere millioner mennesker fulgte TV-sendingene. På nettstedet til TV-kanalen CBS streames de historiske sendingene om igjen til de samme tidspunktene som i 1969.

Apollo 11- ekspedisjonen landet på månen søndag 20. juli 1969, kl. 21.17.42 norsk tid. Astronautene Neil Armstrong, Buzz Aldrin og Michael Collins var om bord i fartøyet. Snaut sju timer senere ble Neil Armstrong det første mennesket som satte foten på månens overflate.

– Dette er et lite skritt for én mann, men et kjempesprang for menneskeheten, sa Armstrong da han tok det historiske steget ned på månens overflate. Armstrong var leder om bord i Apollo 11.

20. juli 1969 klokken 21.17.40 norsk tid landet fartøyet Eagle på månen. Foto: Neil Armstrong / NASA via AP / NTB scanpix

21 timer

Et krater på månen omkring 48 kilometer unna landingsstedet er oppkalt etter Neil Armstrong, men hovedpersonen selv var alltid beskjeden når han snakket om hendelsen.

– For å være ærlig hadde jeg mine tvil da jeg gikk inn i prosjektet. Det var så mange ukjente faktorer inne i bildet. Ikke visste vi særlig om hvordan vi skulle sende et fartøy til rommet, få det tilbake igjen, og enda mindre om hvordan menneskekroppen ville reagere på å oppholde seg i rommet over tid, sa Armstrong da han besøkte Oslo i 2006.

De tilbrakte drøyt 21 og en halv time på månen, utførte flere vitenskapelige målinger og brakte månestøv tilbake til Jorden.

I løpet av denne tiden gjennomførte Aldrin blant annet historiens første månenattverd med medbrakt brød og altervin.

Hendelsen ble ikke kringkastet, og både NASA og Aldrin selv holdt tett om den i flere år etter måneferden. Aldrin har senere uttrykt tvil om det var riktig av ham å ta nattverd på månen, ettersom astronautene var kommet dit som representanter for hele menneskeheten, og ikke bare for kristenheten.

20. juli 1969 var Apollo 11 framme ved månen. Armstrong og Aldrin dro ned til overflaten med en egen landingsmodul, kalt Eagle – Ørnen. «Ørnen har landet», lød Armstrongs berømte budskap tilbake til bakkekontrollen i USA. Foto: NASA via AP / NTB scanpix

1972

En rekke ubemannede sovjetiske og amerikanske romsonder har bidratt til utforskningen av månen.

Den første landingen ble foretatt av Luna 2 i 1959. Sovjetunionens Luna-program sørget for mange landinger på månen, det første bildet av månens bakside og retur av månestøvprøver til jorden for første gang.

I alt seks bemannede romferder har landet på månen med til sammen 12 menn.

Foreløpig siste menneske på månen var der i 1972.

Neil Armstrong var sjef på romfartøyet Apollo 11. Med på ferden var også Buzz Aldrin og Michael Collins. Fra venstre Neil Armstrong, Michael Collins og Edwin E. "Buzz" Aldrin. Foto: NASA via AP / NTB scanpix

Publisert