Pandemien i Norge rammer innvandrere langt hardere enn resten av befolkningen.

Allerede i april ble det slått alarm. Regjeringen bladde opp 17 millioner kroner i hastetiltak for å bremse smitten blant innvandrere. Over 1000 plakater, filmer og lydfiler er lager på 35 ulike språk.

Ni måneder senere er tallene fortsatt skyhøye. Og forskjellene øker.

Siden pandemien startet er 21.045 innvandrere i Norge smittet.

Smitten blant innvandrere i Norge

Smitte i innvandrermiljøer og økt import av smitte utgjorde 40 prosent av alle nye tilfeller i uke 3.

I forhold til resten av befolkningen, er andelen smittede fortsatt meget høy.

Blant norskfødte var andelen nye smittetilfeller 65 pr. 100.000 de siste to ukene.

  • Til sammenligning var det 553 smittetilfeller pr. 100.000 for personer født i Pakistan. Blant somaliere var andelen 448 smittede pr. 100.000.

  • Det betyr at andelen nye smittede er 7–8 ganger høyere i disse gruppene enn blant norskfødte.

Den største gruppen siden nyttår er polakker.

Den positive nyheten er at flere innvandrere tester seg. Pakistanere, somaliere og polakker tester seg mer enn norskfødte.

Problemet er at de fleste gruppene har en høy andel positive prøver Det er et klart tegn på at langt flere burde vært testet.

Dette gir seg blant annet utslag i Oslo-bydeler som Stovner, Grorud og Søndre Nordstrand.

Men går vi ned i tallene, er det flere overraskelser.

Største nedgang i smitten blant somaliere

Smitten i Norge gikk kraftig ned i forrige uke. Det skjedde før regjeringen stengte ned Oslo og nabokommunene.

Smittetallene Aftenposten har analysert, viser flere andre interessante trekk.

Blant norskfødte har andelen nye smittetilfeller gått ned med 45,4 prosent.

Smitten går mindre ned for polakker, pakistanere, litauere, afghanere og eritreere. For Irak har smitten tvert imot gått opp.

Men for tre store innvandrergrupper går det bedre enn for norskfødte.

Blant innvandrere født i Sverige, Somalia og Syria har nedgangen vært større enn for norskfødte.

44 prosent av pasientene født i utlandet

At pandemien i økende grad rammer innvandrere, har gitt seg utslag på sykehusene i Norge.

Siden nyttår er 286 nye pasienter innlagt på sykehus med korona. 128 av dem er født i utlandet.

Det betyr at 44,8 prosent av alle nye pasienter er innvandrere. Av de nye pasientene som ble innlagt forrige uke, var 54 prosent født i utlandet.

Pakistan, Somalia, Irak, Tyrkia og Afghanistan utgjør de største gruppene.

Disse pasientene er jevnt over mye yngre.

Snittalderen for pasienter født i utlandet er 53 år. Koronapasienter født i Norge er i snitt 66 år.

Siden pandemien startet, har 2342 utenlandsfødte pasientert vært innlagt på sykehus.

Hvor mye er importsmitte?

Norske helsemyndigheter har ikke et klart svar på hvor mange de 4455 smittetilfellene som er smitte over landegrensen.

Årsaken er at FHI mangler data om smitteland for over halvparten av de nye smittetilfellene siden nyttår.

Hittil i år er det påvist 877 smittetilfeller fra utlandet.

110 av tilfellene er fra Polen, 33 kom fra Litauen og 23 fra Russland. I uke 1 og 2 utgjorde importsmitte 19 prosent av de kjente tilfellene.

Men for 7543 nye smittede aner ikke helsemyndighetene om smitten skjedde i Norge eller utlandet. Det skyldes svakhetene i det nasjonale systemet for å overvåke pandemien.

14 prosent av de nye smittetilfellene ble oppdaget i forbindelse med grensepassering eller fordi vedkommende var utenlandsk arbeidstager. Men også her er mørketallene store.

Etterlyste tiltak for innvandrere

Aftenposten har i en rekke artikler omtalt hvordan smitten rammer innvandrermiljøer ekstra hardt.

Smitten har rammet så skjevt, at statsminister Erna Solberg i november innkalte til møte.

Et regjeringsoppnevnt utvalg kom før jul med en rekke forslag. Flere tiltak er iverksatt eller kommer i nær fremtid. Men smittetallene har likevel pekt en vei siden tidlig i høst.

– Endres ikke over natten

Libe Riber-Mohn, direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), ledet ekspertutvalget.

– Alle tiltakene ser ikke ut til å stoppe smittespredningen blant innvandrere?

– Det betyr ikke at tiltakene ikke har betydning. Ekspertutvalget foreslo tiltak i hele TISK kjeden, men årsakene er sammensatte, sier hun.

TISK står for testing, isolering, smittesporing og karantene ved covid-19 i kommunene.

Hun legger til at utvalget påpekte at det ikke bare er informasjonsbarrierer som har betydning.

– Også sosiale, økonomiske og kulturelle forhold har betydning. Disse endrer man ikke over natten.