Ingrid Kruse Fevåg (42) står hos bilforhandleren i Molde. Hun har akkurat kjøpt seg en ny bil. Idet hun skal signere kjøpekontrakten, stopper det helt opp.
Hun husker ikke hvordan hun skal skrive sitt eget navn. Bokstaven G er borte fra minnet.
Senere på dagen skal hun hente bilen hun parkerte i et kjøpesenter i byen.
Men hun husker ikke hvor den står.
Da er det én tanke som står i hodet på 42-åringen:
– Hva er det som skjer med meg?
Covid-19 sendte henne rett til sengs
En februardag i fjor våknet Ingrid Kruse Fevåg opp med alle symptomer på covid-19. Og ganske riktig: Koronatesten leverte to streker. Etter hvert sparket sykdommen så hardt fra seg at hun ble sengeliggende i to uker.
Først halvannen måned etterpå var hun tilbake i full jobb i arbeids- og inkluderingsbedriften Astero i Molde.
Hun var kommet til hektene etter koronainfeksjonen. Hun gikk på jobb, var aktiv lokalpolitiker for Høyre, og hadde igjen 100 baller i luften.
Alt var tilbake til normalen.
Trodde hun.
Ble sendt på akutten
Et halvt år etter smalt det.
Plutselig en dag fikk Fevåg problemer med å snakke. Det stakk i brystet. Hun skalv. Fastlegen sendte henne til akutten på Molde sykehus.
Der ble hun liggende til observasjon i ti timer.
Så ble hun sendt hjem. Men da var alt annerledes.
Den aktive kvinnen var helt tømt for krefter. Det var bare én utvei: Ny sykmelding.
Det hun ikke visste da, var hvordan livet ville bli fremover.
Slik er livet i dag
Daglig opplever Ingrid Fevåg hvordan hjernen motarbeider henne. Det er over et år siden hun ble koronasyk.
Skifte kanal på TV? Logge seg inn på e-posten? Umulig. Avtaler og beskjeder blir borte. Hun husker ikke om hun har spist frokost.
Hver dag må hun stille seg spørsmålene:
Har jeg husket å låse døren?
Er komfyren skrudd av?
Lenge turte hun ikke lage mat i frykt for å glemme å slå av komfyren. Korttidshukommelsen er blitt borte. Og nå viser det seg at koronaforskerne kjenner igjen disse symptomene.
200.000 nordmenn deltar
– Ingrid Fevågs symptomer er nøyaktig de samme som vi har sett i Koronastudien. Mange pasienter melder om det samme.
Det sier Arne Søraas. Han er en av Norges fremste forskere på såkalt long covid – altså senfølger etter koronasykdom.
Søraas leder den store koronastudien i Norge. Der er 200.000 nordmenn med i materialet. Forskeren kjenner igjen beskrivelsen av hukommelsessvikt.
Foreløpige funn viser at nettopp alvorlige hukommelsesproblemer er mye vanligere hos dem som har hatt covid enn hos dem som har hatt andre infeksjoner.
Søraas anslår at en halv til et par prosent har store plager.
Man tar utgangspunkt i at fire millioner nordmenn har vært smittet. Det kan bety at rundt 40.000 har slitt eller sliter med konsentrasjon og hukommelse.
Søraas har allerede publisert en studie som viser kognitiv svikt etter koronainfeksjon.
I en tidligere norsk studie rapporterte 11 prosent av dem som hadde testet positivt for koronavirus, at de opplevde problemer med hukommelsen åtte måneder etter infeksjonen.
Ingrid Fevågs hukommelsesproblemer var på et tidspunkt så dramatiske at fastlegen sendte henne til utredning hos nevrolog.
Der viste testene at den sannsynlige diagnosen er long covid. Oppi all elendigheten var det en lettelse å få svar.
– Jeg har ofte tenkt at symptomene mine minner om demens, men nå viser testene at jeg har long covid, sier hun.
Nils Inge Landrø samarbeider med Arne Søraas om Koronastudien. Han er professor i klinisk nevropsykologi ved Universitetet i Oslo. Han håper og tror at de fleste pasientene som Ingrid vil gradvis bli bedre.
– Men det kan ta tid. Upubliserte resultater viser at mange rapporterer opplevelse av kognitive vansker opp til 22 måneder etter at de hadde covid-infeksjon, sier Landrø.
Dette omtales også som «hjernetåke».
– Hva er årsaken til hukommelsessvikt?
– Årsakene er sammensatt. Men det store bildet nå tyder på at dette i mange tilfeller er relatert til ettervirkninger etter covid-infeksjon, og ikke kun uspesifikke faktorer som psykiske belastninger og generelt stress.
– Er det mulig å trene seg opp?
– Det er grunn til å anta at ulike varianter av såkalt «kognitiv trening» vil være nyttig for mange. Men dette er også et område der det er behov for mer forskning.
Han gir følgende råd:
Ha fast struktur i hverdagen.
Unngå multitasking.
Bruk notater og andre enkle «ytre» hjelpemidler.
– Generelle råd som å være så sosialt aktiv som mulig og sørge for å få nok søvn, gjelder naturligvis også, sier han.
Men ikke alle er enige i at så mange som 40.000 kan være rammet av dette.
FHI er skeptisk til tallene
Jan P. W. Himmels er seniorrådgiver og lege ved Folkehelseinstituttet.
– Vi har ikke tilstrekkelig pålitelige data til å fastslå dette, sier han.
Himmels mener at en enkelt studie ikke kan brukes til å generalisere for hele samfunnet.
Han sier det mangler sikre data på vesentlige tall:
Antall personer som lever med senfølger etter covid-19.
Antall personer som opplever spesifikke symptomer.
Himmels mener dessuten at det er feil å slå fast hvor mange som lider av dette akkurat nå ut fra hvor mange man har sjekket over en lengre periode.
Han påpeker at symptomene kan variere veldig i varighet.
Men det som er sikkert, er at det har tatt lang tid for Ingrid Fevåg.
Hverdagen er endret
Ingrid Fevåg er tilbake i 20 prosent jobb. Det går greit, og hun synes det er godt å treffe kollegene. Men senfølgene henger i. 42-åringen ser ikke bort fra at hun på sikt må omskoleres.
– Jeg er åpen for det meste. Jeg liker nye utfordringer.
Litt etter litt håper hun å ta livet og hverdagen tilbake.
– Og jeg stiller til kommunevalget. Sykdommen skal ikke stoppe meg. Jeg skal opp og frem.