Iran sendte en skur av raketter og droner mot Israel natt til søndag som svar på det israelske angrepet på Irans ambassade i Syria 1. april.

Etter angrepet varslet Israel et kraftig svar, og Iran reagerte med å gjøre det klart at deres svar på et israelsk motangrep ville være mange ganger så kraftig som søndagens angrep.

Med hjelp fra blant andre USA avverget Israel angrepet ved å skyte ned de iranske rakettene og dronene før de gjorde særlig skade. Etterpå sa Biden i en samtale med statsminister Benjamin Netanyahu at Israel hadde vist en bemerkelsesverdig evne til å forsvare seg.

Men Biden ga samtidig Netanyahu beskjed om at USA ikke vil delta i noe israelsk gjengjeldelsesangrep mot Iran, opplyser kilder i Det hvite hus til nyhetsbyrået Reuters og flere amerikanske medier.

Biden sa at han burde anse den vellykkede nedskytingen av nesten alle rakettene og dronene som en stor seier, fordi angrepet stort sett var mislykket og demonstrerte Israels militære overlegenhet.

CNN skriver at formuleringen var en antydning til Netanyahu om at et israelsk motangrep derfor ville være unødvendig, og en kilde sier til Axios at Netanyahu svarte at han hadde oppfattet budskapet.

Tydelig beskjed

Søndag sa talsmannen for Det hvite hus' nasjonale sikkerhetsråd, John Kirby, enda tydeligere at USA ikke ønsker at krisen skal trappes opp etter angrepet, selv om USA står last og brast med Israel og vil fortsette å forsvare landet.

– Vi ønsker ikke at dette eskalerer. Vi har ikke noe ønske om en bredere krig med Iran, sa Kirby til ABC.

En høytstående tjenestemann i Biden-administrasjonen sier at Israel har lovet at de ikke søker en betydelig opptrapping av konflikten med Iran.

Biden og hans rådgivere er svært bekymret for at et israelsk svar på det iranske angrepet skal føre til en regional krig med katastrofale konsekvenser, som USA ville bli dratt inn i.

Krigskabinettet møttes

Netanyahu innkalte søndag krigskabinettet til møte for å drøfte situasjonen etter angrepet, og etter samtalen med Biden.

En israelsk embetsmann sa etter møtet at kabinettet går inn for å svare på Irans angrep, men at de fem medlemmene er splittet når det gjelder tidspunkt og omfang av et slikt motsvar.

Benny Gantz, et av kabinettets medlemmer, sa før møtet at Israel vil kreve en pris fra Iran som svar på deres drone- og rakettangrep når tiden er inne.

– Vi vil bygge en regional koalisjon og kreve prisen fra Iran på den måten og på det tidspunktet som er riktig for oss, sa Gantz.

Også forsvarsminister Yoav Gallant viste til muligheten for å etablere en strategisk allianse mot Iran.

IDF sier at de har godkjent planer for både offensive og defensive handlinger for et eventuelt motsvar, men også de militære legger vekt på «koalisjonen» som slo tilbake Iran.

– I dag stanset vi Irans angrep. Dette var første gang at en slik koalisjon samarbeidet mot trusselen fra Iran og dets stedfortredere i Midtøsten, sier IDF-talsmann Daniel Hagari.

Kommuniserer via Tyrkia

Irans angrep var landets første direkte angrep på Israel noensinne og var en klar opptrapping av den mangeårige konflikten mellom de to landene.

Men Iran var nøye med å informere USA på forhånd om at angrepet bare skulle være en respons på det israelske angrepet på ambassaden, og at de ikke hadde noen planer om å gå videre. Sju medlemmer av Irans revolusjonsgarde ble drept i ambassadebombingen, i tillegg til flere sivile.

Siden USA og Iran ikke har diplomatiske forbindelser, har kommunikasjonen dem imellom foregått via Tyrkia. USA gjorde det, også via Tyrkia, klart overfor Iran at deres respons på ambassadeangrepet måtte være begrenset.

Iran informerte også nabolandene 72 timer før angrepet, men USA sier de ikke fikk dette varselet.

Angrepet med over 300 raketter og droner, de fleste fra Iran, men noen også fra Libanon, Irak og Jemen, gjorde liten skade i Israel. De fleste ble skutt ned med hjelp fra USA, Storbritannia, Frankrike og Jordan.

En militærbase sør i Israel ble truffet, men fortsatte å operere som normalt, og en sju år gammel jente ble alvorlig skadd av rakettrester. Men det er ikke kommet andre meldinger om alvorlig skade.

Israel presses

Både EU, Russland, Kina, Frankrike og Tyskland oppfordret partene til tilbakeholdenhet, og Tyrkia gjorde det klart at de ikke vil ha økt spenning i regionen.

Det gjorde også Egypt, Jordan, Qatar og Emiratene. Golfstatene frykter at de kan dras inn hvis krisen eskalerer, og at deres planer om å omskape og modernisere regionen blir ødelagt.

Golfstatene, som er alliert med USA, har de siste årene styrket forbindelsene både med Iran og Israel med sikte på å stabilisere regionen.

Lederne i G7-landene møttes via video, hvorpå de fordømte Irans angrep, ba om selvbeherskelse og stadfestet sin fulle støtte til Israel.

– Vi uttrykker vår fulle solidaritet og støtte til Israel og dets folk og stadfester vår forpliktelse til dets sikkerhet, sa G7-lederne etter møtet som Biden innkalte til.

De understreker at Iran «med sine handlinger har tatt ytterligere skritt mot destabilisering av regionen og risikerer å provosere fram en ukontrollerbar regional opptrapping», en utvikling som må unngås.

FNs sikkerhetsråd skulle søndag også møtes for å drøfte situasjonen.