Forsikringene du ikke trenger

Årlig kaster vi milliardbeløp ut av vinduet på unyttige forsikringer. Mange bruker for mye penger på å forsikre bil, hvitevarer og andre verdigjenstander.

Finansnæringens Fellesorganisasjon, som representerer mer enn 180 banker, foretak og finanskonsern, har god oversikt over forsikringsmarkedet. Men ikke over trygghetsforsikringer som tilbys til de fleste som kjøper flatskjermer, mobiltelefoner og hvitevarer.

For noen hundrelapper, og av og til over tusenlappen ekstra, forsikrer vi gjenstandene mot uforutsette hendelser. Som at noen velter et colaglass over mobiltelefonen eller fordi et er en ørliten mulighet for at flatskjermen kan falle i gulvet.

Mangler statistikk

— Det er stort sett bare utenlandske aktører her, sier kommunikasjonsdirektør Leif Osland til Stavanger Aftenblad.

Han vil ikke gjette på hvor mye vi bruker på slike forsikringer. Elektronikkbransjen har heller ikke statistikk.

Og de store kjedene vil ikke ut med hvor mye de tar inn. Men Elkjøp og Expert som hver har litt under en tredjedel av elektronikkmarkedet, oppgir til Stavanger Aftenblad at inntekten er henholdsvis 2 og 3 prosent av kjedenes totalomsetning. Hvis de andre kjedene bruker like mye, kjøper vi slike forsikringer for 400- 500 millioner kroner årlig.

Og så er det alle som har unødvendig kasko på en gammel bil. Koster bilen noe mer, men er noen år, kan delkasko med forhøyet egenandel være fornuftig. Er bilen ny anbefales kasko.

I fjor betalte vi 12,7 milliarder i forsikringspremie for personbilen. Hvis bare 2 prosent av dette er premie fra bileiere med unødvendig kasko, utgjør denne over en kvart million kroner.

Høyskolelektor og forsikringsekspert Kristian Trosdahl ved Handelshøyskolen BI, forteller at utenom ansvarsforsikring for motorvogn, som er lovpålagt, er det opp til den enkelte privatperson å forsikre det man måtte ønske.

Mange tegner tilleggsforsikringer for alle tilfellers skyld, men det er ifølge BI-lektoren ikke alltid like smart.

— Mange har liten kunnskap om forsikring og forsikrer seg ikke etter en plan. De fleste tenker først på dette når noe har skjedd, sier han.

Takker nei til mobilforsikring

Svein Hunstad (48) vil ikke tegne egen trygghetsforsikring for mobiltelefonen sin.

-Hvorfor vil du ikke tegne en egen forsikring på dette produktet?

-Jeg er så godt dekket gjennom innbo- og reiseforsikringene at det ikke er nødvendig, sier Svein Hunstad som bor i Stavanger.

Han er innom Elkjøp-eide Lefdals butikk på Forus i Stavanger og ser på utviklingen innenfor mobiltelefonmarkedet. Han vurderer å skifte ut den gamle med en ny.

-Sist jeg kjøpte mobiltelefon forsikret jeg heller ikke denne med en slik forsikring, sier han. Hva en trygghetsforsikring koster, det varierer fra produkt til produkt. Eksempelvis vil du for en mobiltelefon av typen Nokia N97, som koster 4995 kroner uten abonnement, måtte ut med 599 kroner for en trygghetsforsikring hos Lefdal for et halvt år. Ønsker du forsikringen i ett år, er prisen 1199 kroner. Ett års forsikring fordyrer dermed telefonen med hele 24 prosent. Og i stedet for 4995 kroner må du ut med 6194 kroner, der forsikringen er vel 19 prosent av totalprisen. For et fryseskap til 3995 kroner, vil en trygghetsforsikring i ett år koste 349 kroner. Vi du ha forsikringen i fem år er prisen bare 200 kroner dyrere for hele femårsperioden.

Forbrukerrådet kritisk

— Kundene er allerede godt dekket gjennom Forbrukerkjøpsloven for feil- og mangler på produktet og for tyveri på innbo- og reiseforsikringen, sier seniorrådgiver Helga Skofteland hos Forbrukerrådet.

Hun mener at elektronikkbutikkenes hvite- og brunevareforskringer bare dekker et knøttlite hull som de andre forsikringene ikke dekker.

– Og det er vanvittig dyrt å få denne dekningen, sier Skofteland.

For å vise hvor dyrt dette er, bruker hun som eksempel en innboforsikring til en tusenlapp i året som gir deg dekning på én million kroner. Forsikrer du en mobiltelefon til 4–5000 kroner, betaler du gjerne 7–800 kroner for denne forsikringen, forteller seniorrådgiveren.

Skofteland mener det er dårlig butikk for de fleste å forsikre gjenstander som har en verdi under 15.000 til 20.000 kroner.

-Sett pengene i banken, sier hun, og anbefaler å heller forsikre en dyr sykkel enn en mobiltelefon. Hun anbefaler alle å tenke igjennom sine behov og ta bevisste valg.

På kan forbrukeren selv sammenligne vilkår for ulike forsikringer.

Tilleggsdekning

Både Osland, Skofteland og Trosdahl mener det for de fleste vil være bedre med en tilleggsdekning på innboforsikringen, enn spesielle produktforsikringer som ofte er langt dyrere. Noen forsikringer er aktuelle for noen, men uaktuelle for andre.

-En egen ulykkesforsikring er rimelig og kan være fornuftig. Og hva skjer hvis jeg blir ufør? Vil jeg da klare meg godt med det jeg får fra det offentlige, eller vil jeg få økonomiske problemer? Hvis jeg ikke har noe å falle tilbake på, kan en slik forsikring være smart, mener Skofteland.

Tvilsomme forsikringer

Hun er også kritisk til de nye identitetstyveri-forsikringene som vi allerede betaler 20–30 millioner kroner for i året. Vilkårene er uklare, og kunden er allerede godt dekket gjennom innbo- og reiseforsikringen, mener hun.

En ny variant i kategorien unødvendige forsikringer er en egen strømforsikring som blant annet Hafslund tilbyr. For fire-fem hundre kroner året vil selskapet betale strømregningen hvis du blir syk eller arbeidsledig. Men unntakene er mange, og de fleste vil ha liten nytte av denne, mener Forbrukerrådet.

-Da er det bedre å sette av penger som en reserve mot uforutsette utgifter, enn å tilleggsforsikre gjenstander eller å forsikre seg mot spesifikke uønskede hendelser, sier seniorrådgiveren.

Dobbelt opp

BI-ekspert Kristian Trosdahl peker også på alle som er forsikret både to og tre ganger for det samme. Eksempler her er avbestillingsforsikring for sydenturen som man allerede har forsikret seg mot hos kortselskapet når man betaler hele turen med slike kredittkort. Og mange har i tillegg en helårs reiseforsikring både privat og gjennom arbeidsgiver. Et annet eksempel er innboforsikring som kan være nok dekket gjennom medlemskap i en fagforening.

Men det finnes individuelle forskjeller.

-Tenk på deg selv. En ulykkesforsikring for barn er rimelig som kan være fornuftig, og en dødsrisikoforsikring for et ungt par med stor gjeldsbyrde er som en brannforsikring på eget liv å regne, sier Trosdahl ved BI.

Og skal du forsikre verdigjenstander kan det være fornuftig å tenke gjennom hvordan disse brukes. Og hvor kostbare de er. En bunad til 40.000–50.000 kroner er forsikret så lenge den henger i skapet hjemme.

Men er du på reise eller har den på deg når skade skjer, kam det være lurt å ha egen tilleggsforsikring.