— Det er færre lange dager på jobb, mindre kveldsjobbing og helt uaktuelt med møter før klokken 09, sier tobarnsfar Ole Morten Knudsen til Aftenposten, mens han gjør eldstedatter Thelma (3) klar til en ny dag i barnehagen.

Han leverer fast om morgenen, mens mor henter. Begge er normalt fulltidsarbeidende, men for tiden er mor hjemme med tre måneder gamle Ellie.

— Behovet for å komme seg hjem melder seg når klokken bikker 16. Ikke fordi mor trenger hjelp, men fordi jeg vil være sammen med barna, sier Knudsen, som jobber med informasjon i Oslo kommune.

Han jobbet også mye kveldsskift i sin forrige jobb. Han merker at han er blitt mye mer effektiv de timene han er på jobb.

— Jeg jobber nok ikke mindre enn jeg gjorde før jeg fikk barn, men jeg har endret måten jeg jobber på. Før kunne jeg jobbe så mye i perioder at det fort bygde seg opp en uke i avspasering, sier han.

Små barn betyr mer

Han er ikke alene om å ha endret sitt tidsmønster på jobb etter at barna har meldt sin ankomst.

I 1980, 1990 og 2000 hadde ikke barnas alder noen betydning for hvor mye fedre jobbet. Fedre med små barn jobbet like mye som fedre med store barn.

Små barn innebærer nå mindre yrkesarbeid for fedre, og dette mønsteret er nytt.

Det skriver forskerne Ragni Hege Kitterød og Marit Rønsen i analysen «Jobb og hjem i barnefasen», publisert i tidsskriftet «Søkelys på arbeidslivet» som lanseres denne uken. Institutt for samfunnsforskning (ISF) og Universitetsforlaget står bak utgivelsen.

— Barnas alder har fått mindre å si for mors yrkesaktivitet, og mer å si for fars, sier Kitterød, forsker ved ISF.

Analysen bygger på Tidsbruksundersøkelsene som Statistisk sentralbyrå (SSB) har utført i tiårsintervaller i perioden 1980–2010.

Syv timer mindre i uken

Nedgangen i yrkesarbeidet har vært mest markant for fedre med barn i alderen 0–6 år, og trendskiftet har skjedd på 2000-tallet. I 2010 jobbet de en time mindre enn i 1980 på en gjennomsnittsdag da barna var 0–1 år.

— Dette er en ganske omfattende endring. Tallene gjelder pr. dag, slik at gjennomsnittet pr. uke blir nesten syv timer. Det vil si at fedre med yngste barn 0–1 år i 2010 brukte nesten syv timer mindre til yrkesarbeid enn fedre i 1980, sier Kitterød.

For fedre med eldre barn var endringen på 35 minutter mindre jobb pr. dag (barn 2–3 år) og 23 minutter mindre med barn på 4–6 år.

Utviklingen sammenfaller med tiåret der fedrekvoten stadig er blitt utvidet. Samtidig går langt flere små barn i barnehage. Det kan gjøre det lettere for begge foreldre å ha full jobb.

— Det er interessant å merke seg at det har vært en nedgang i fedres arbeidstid selv om flere barn går i barnehage, sier Kitterød.

Ikke bare fedrekvoten

Hun tror ikke endringene bare er en direkte effekt av fedrekvoten.

— Men den påvirker hvordan man tenker om det å være far. Det er større forventning enn før til fedres deltagelse hjemme. Også fedre som ikke tar ut fedrekvote kan bli påvirket av dette, sier Kitterød.

Fedre med små barn bruker klart mer tid til hus- og omsorgsarbeid enn før, og endringen gjelder for de fleste grupper av fedre. SSB-undersøkelser viser at selv om foreldrepermisjon ble holdt utenfor, jobbet fedre med små barn mindre enn fedre med større barn på midten av 2000-tallet.

Selv om det ikke er tilsvarende tilgjengelige tall for perioden etter 2010, sier Kitterød at det skal mye til for at trendene endres markant i løpet av få år.

Motsatt for mødrene

For kvinnene har tendensen vært motsatt.

— Hvis mødre jobber lite når de har små barn, kan dette ha negative konsekvenser for fremtidig inntekt og karrière. Men vår analyse viser at det i 2010 ikke var noen signifikant forskjell i tid brukt til jobb mellom mødre med 2-3-åringer og mødre med 13-19-åringer, sier Kitterød.

Kun mødre med helt små barn (0-1 år) skilte seg ut med mindre yrkesarbeid, noe som forklares med permisjon. Ellers jobber kvinner med barn i alderen 2–12 år et par timer mer pr. gjennomsnittsdag i 2010 enn i 1980. ## Pappapermen var vendepunktet

For småbarnsfar Ole Morten Knudsen, var pappapermen et vendepunkt, og har vært avgjørende for hvordan han ser på egen farsrolle.

— Først tenkte jeg, «hva i all verden skal jeg fylle tiden med?», men den kontakten jeg fikk med datteren min da var avgjørende for samværsbehovet senere. Etter pappapermen merket jeg at jeg hadde et større behov for å være hjemme på kveldene, sier Knudsen.

Han brukte tiden hjemme med førstemann til å starte pappabloggen«Superpapsen», for å tilby et alternativ til alle mammabloggene. Der deler han blant annet hverdag med barna, synspunkter om papparollen, barneoppdragelse og manglende stellerom på herretoaletter.

Om noen måneder skal han ut i permisjon nr. to med minstemann og får med seg 2013-kvote på 14 uker. Han vil gjerne ta mer hvis det blir mulighet for det. Snart reduseres kvoten til ti uker.

— Reduseres kvoten tror jeg færre pappaer vil ta mer enn de ti ukene. Og det er synd, for det er først da rutinene begynner å sitte og det blir mer gøy!

Frykter redusert fedrekvote

Fedrekvoten har hatt mye å si for oppfatningen av fedre som omsorgspersoner, både blant fedre selv og hos arbeidsgivere. Det mener professor Berit Brandth ved NTNU er en av redaktørene bak fjorårets evaluering av 20 år med fedrekvote, boken «Fedrekvoten og den farsvennlige velferdsstaten».

— Men det er et tregt felt. Vi har hatt forventninger om at kvoten skulle kunne endre oppfatningen av «normalarbeidstageren», slik at fedre automatisk vil anses som omsorgspersoner. Men vår intervjuundersøkelse blant et utvalg norske fedre i tidsrommet 2012–2013 viser imidlertid at det er en del motstand hos fedre, særlig etter at kvoten er utvidet. Og forhandling med arbeidsgiver er ikke uvanlig, sier Brandth.

Hun tror fedrekvoten har hatt en normgivende virkning, som noe man tar for å være en moderne far. Men det trenger ikke å forklare mindre tid på jobb alene.

— Vi har også fått bedre råd i denne perioden. Kanskje vi i større grad prioriterer fritid og familietid fremfor jobb, mener Brandth.

- Vil ha effekt på nølerne

Siden 1993 har fedrekvoten blitt utvidet fra fire til 14 uker. Fra 1. juli 2014 vil Regjeringen redusere kvoten med fire uker, og gjøre den mer valgfri.

— Det er et skudd for baugen for likestillingen i norske familier. Det vil ha effekt på alle nølerne, som ikke vil føle seg like forpliktet til å ta ut permisjon, når de i større grad kan overføre til mor, sier Brandth.

Ifølge SSB er det en tydelig økning i andelen fedre som tar ut hele kvoten eller mer etter utvidelsen fra seks til ti uker (2012-tall).

På landsbasis er det ifølge Nav nærmere 44 prosent av fedrene som tok ut foreldrepenger i 12 uker eller mer i 2013. ## Påvirker lønnen

Førsteamanuensis Ingeborg Foldøy Solli ved Handelshøyskolen på Universitetet i Stavanger har skrevet doktorgrad om langtidseffektene av fedrekvote. Hun undersøkte effekten på inntekt til nesten 250.000 fedre med små barn før og etter fedrekvoten ble innført (frem til 2000).

— Det var litt overraskende at selv fire ukers fedrekvote hadde effekt på årslønnen til fedrene som ble berørt av dette. Den lå i snitt et par prosent lavere enn de som ikke var berørt av fedrekvoten, og helt frem til barnet er fem år gammelt og vi ikke observerer dem lenger. Den sannsynlige forklaringen er at flere har redusert arbeidstiden, for eksempel kuttet overtid eller ventet med opprykksstillinger, sier Foldøy Solli.