– KS viser ingen vilje til å komme oss i møte. Vi styrer ikke mot tvungen lønnsnemnd, men med en arbeidsgiver som ikke rikker seg, så må vi fortsette, sier leder Steffen Handal på Utdanningsforbundets nettsider.

Både KS, Norsk Lektorlag og Skolenes landsforbund deltok på møtet søndag.

– Kort oppsummert så fortsetter streiken. Vi vil trappe opp som planlagt i morgen, fortsatte Handal.

Til NTB sier Handal at KS ikke hadde rikket seg en millimeter, og at man derfor ikke sa noen grunn til å fortsette møtet. Tidligere i uken har Utdanningsforbundet flere ganger uttrykt at de er redde for at KS styrer mot tvungen lønnsnemnd.

– Den bekymringen øker nå. De viser ingen tegn til bevegelse, det er veldig fastlåst. Samtidig blir barn og unge rammet hardt av streiken, og det er en oppskrift fra KS for å fraskrive seg ansvaret og heller plassere det hos regjeringen, sier Utdanningsforbundet-lederen til NTB.

KS: – Svært alvorlig

Utdanningsforbundet setter elevene i en alvorlig situasjon med å forlate forhandlingene og fortsette streiken, mener KS.

– Jeg opplever det som svært alvorlig at de er ikke villige til å være med rundt forhandlingsbordet. Vi ber lærerne komme tilbake igjen, slik at elevene skal få tilgang til undervisning, sier KS arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø.

Tor Arne Gangsø er forhandlingsleder for KS. Foto: Hanna Johre, NTB

KS mener at de har strukket seg langt i konflikten.

– Jeg kan bare konstatere at vi har strukket oss veldig langt, til og med i dag løftet fram flere ideer som kunne bidratt til å få slutt på denne streiken, men det krever kompromissvilje fra alle for å få dette til. Det kan ikke være sånn at man skal streike seg til mer lønn på bekostning av alle andre som er på jobb i kommunal sektor, sier Gangsø.

Lengste lærerstreik noensinne

Streiken har pågått siden før sommeren og er allerede den lengste lærerstreiken vi har hatt i Norge. Fra mandag vil 8.200 lærere være i streik.

Flere hundre lærere demonstrerte foran Stortinget 12. september. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Lærerne streiker fordi de ikke er fornøyd med tilbudet i meglingen før sommeren.

Utdanningsforbundet gikk lørdag til det uvanlige steget med å offentliggjøre forslaget de har lagt frem for å få slutt på lærerstreiken.

– Dette har vi gjort for å vise hvor lite som skal til for å få avsluttet streiken: Drøyt 300 millioner over to år er det som skal til, og kostnaden medfører altså ikke mer enn at 0,3 prosent av rammen i kommuneoppgjøret vil bindes opp neste år. Totalkostnaden på dette er det samme som det koster å bygge 1,3 kilometer med motorvei i Norge, sa Handal på Utdanningsforbundets nettsider.

Utdanningsforbundet gikk lørdag ut med et forslag som ifølge dem skal hjelpe lærerne med å komme bedre ut av lønnsoppgjørene i både 2022 og 2023 – og samtidig være innenfor rammen for oppgjøret og spiselig for de 37 andre forbundene i KS-oppgjøret.

– Jeg tror det var viktig for befolkningen å se at avstanden ikke er så stor, at det er rimelige krav, og at det er fullt mulig å løse denne streiken, sier Handal.

Utdanningsforbundet ikke med på nye møter

Etter at Utdanningsforbundet forlot møtet, sier Riksmekler Mats Ruland til NTB at det vil bli nye møter om kort tid.

Men Utdanningsforbundet vil ikke være med på disse, sier Ruland til NRK. Eventuelle videre møter vil derfor bli med Norsk Lektorlag, Skolenes Landsforbund og KS.

Partene i lærerstreiken startet møtte hos Riksmekleren klokken 12 søndag. Riksmegler Mats Ruland sa da til Aftenposten at håpet selvsagt er å finne en løsning.

Riksmegler Mats Wilhelm Ruland møtte partene i lærerstreiken igjen søndag. Han er forberedt på at møtet kan trekke ut. Foto: Hanna Johre, NTB

– Alle partene kommer inn til et møte i dag, men jeg ønsker ikke å si noe mer om bakgrunnen for det. Dialogen mellom partene er fortrolig, sa han.

– Hvor langt unna er vi en løsning på streiken?

– Det kan jeg ikke si noe om.

Staten har mulighet til å gå til tvungen lønnsnemnd dersom det er fare for liv og helse.

– Per nå har jeg ikke fått signaler eller noen kunnskap om at myndighetene har til hensikt å gripe inn i konflikten. Generelt er også terskelen veldig høy for at myndighetene gjør det, sier Ruland.