Kommisjonen er ikke i tvil i rapporten som ble lagt frem klokken 13 mandag.
«Politiets samhandling var (...) ikke god nok, og politiet greide ikke å nyttiggjøre seg de sivile båtressursene som var tilgjengelige, tidlig nok.» står det i rapporten.
Dette førte til at politiet ankom til øya senere enn de ellers kunne ha gjort, skriver de videre.
— Tidsbruken til politiet er uakseptabel, sa kommisjonsleder Alexandra Bech Gjørv under pressekonferansen mandag.
69 mennesker, de fleste ungdommer, ble drept på Utøya 22.juli 2011. At politiet ikke kunne kommunisere på en felles sambandsplattform, at ledelsen av politiinnsatsen var mangelfull og at Nordre Buskerud politidistrikt ikke var forberedt på at en uønsket hendelse kunne skje på Utøya er andre poenger i Utøya-kapitlet.
- Tragiske og tilfeldige omstendigheter
«Vi ser også at en rekke tragiske og tilfeldige omstendigheter gjorde at aksjonen falt ekstra uheldig ut. Politiet kunne kommet raskere til øya.», står det videre.
Men de skriver også at etter politiet ankom til øya, handlet de resolutt «med betydelig fare for eget liv».
Hovedpunktene
Dette er alle hovedpunktene fra rapporten:
• Angrepet på regjeringskvartalet 22/7 kunne ha vært forhindret gjennom effektiv iverksettelse av allerede vedtatte sikringstiltak.
• Myndighetenes evne til å beskytte menneskene på Utøya sviktet. En raskere politiaksjon var reelt mulig. Gjerningsmannen kunne ha vært stanset tidligere 22/7. • Flere sikrings- og beredskapstiltak for å vanskeliggjøre nye angrep og redusere skadevirkningene burde vært iverksatt 22/7. • Helse- og redningsarbeidet ivaretok de skadde og pårørende i akuttfasen på en god måte.
• Regjeringens kommunikasjon til befolkningen var god. Departementene maktet å videreføre sitt arbeid på tross av skadene.
• Med en bedre arbeidsmetodikk og et bredere fokus kunne PST ha kommet på sporet av gjerningsmannen før 22/7. Kommisjonen har likevel ikke grunnlag for å si at PST dermed kunne og burde ha avverget angrepene.
Rapporten er på nesten 500 sider og 19 kapitler.