OSLO: Anders Behring Breivik har rett til å komme med utgreininger om ideologi i forklaringen sin. Det mener flere strafferettseksperter.

Det er satt av fire dager til Anders Behring Breiviks forklaring i retten. Han starter i dag.

Hans angrep mot regjeringskvartalet og Utøya er uløselig knyttet til hans såkalte ideologi. Breivik selv mener at angrepene på Utøya og regjeringskvartalet var ledd i en forsvarskrig mot det han kaller den «kulturmarxisistiske elite» i Norge. Han mener at Europa og den muslimske verden er i krig.

Alf Petter Høgberg, strafferettsprofessor på Universitetet i Oslo, mener det er viktig at Breivik får forklare seg fritt, også om sitt verdenssyn, ifølge Aftenposten på nett.

Holocaust i Europa

— Han må få lov til å fortelle sin versjon. Han går langt i å antyde at han mener dette er en nødrettshandling, at han har tatt ansvaret for oss andre, at han har iverksatt en handling for å beskytte oss på sikt. Da får vi høre på det, sier han.

Han mener at Behring Breivik må få fortelle hvorfor han gjorde det og hvorfor han er redd for et Holocaust i Europa.

— Retten skal primært forholde seg til det som kommer frem under hovedforhandlingen, og kjenner i utgangspunktet ikke til annet faktum i saken. Han må legge frem sin forklaring der. Det klarer han selvfølgelig ikke, men retten skal gå åpent til saken og ikke være forutinntatt sier Høberg.

Samtidig som han presiserer at det han sier skal være relevant for saken.

Terrortiltalte Anders Behring Breivik brast ut i gråt da aktoratet viste hans tolv minutter lange propagandafilm i retten mandag.

Tilregnelighet

— Det er viktig at dommeren styrer ham og stopper ham når det han sier opplagt er irrelevant, for eksempel den generelle historiske bakgrunnen for tempelridddere, fortsetter han.

Høgberg minner også om at Breiviks forklaring også vil være vesentlig for å kunne avgjøre hans tilregnelighet.

— Hans egen forståelse av nødretts- eller nødvergeaspektet vil også kaste lys over det viktige tilregnelighetsspørsmålet. De første sakkyndige anså jo nettopp tiltaltes forestillingsverden på dette punkt som utslag av paranoid schizofreni. Ved å motta utlegningen direkte fra tiltalte, vil retten få bedre grunnlag for å kunne gjøre seg opp en selvstendig mening om dette, mener Høgberg.

Tror dommerne vil være liberale

Jon Thorvald Johnsen, professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo, minner om at det som skal belyses i straffesaken er det som er nødvendig for å fastslå straffeskyld og utmåle straff.

— Han vil kunne si en del om ideologien. I utgangspunktet kan man føre de bevisene man ønsker, så lenge de er relevante for saken og har betydning for straffeskylden. Hvis det ikke har betydningkan han avskjæres.

- I hvilken grad vil det være relevant med ideologiske utgreininger?

— I noen grad vil det jo være relevant når det gjelder hva som har drevet frem planleggingen. Holdningen i domstolen er normalt å gi litt for mye armslag enn litt for lite. Man skal få forsvare seg etter eget hode, og jeg tror grensene vil være ganske liberale. Men i den grad det ikke kaster lys over straffskylden vil dommeren kunne avskjære ytterlig forklaring.

Quislings forsvarstale

Han er forsiktig med å spekulere på hva som kan være relevant og irrelevant, men sier:

- For eksempel kan omfattende utlegninger om trusler Europa står overfor fra den arabiske verden fort havne utenfor sakens ramme.

Han viser til at Vidkun Quisling under krigsoppgjøret fikk komme med et avslutningsforedrag om sine ideologiske ideer.

— Sett fra et straffesystems synsvinkel synes jeg det er en fornuftig tradisjon. For den som risikerer en streng straff, eller i dette tilfellet eventuelt langvarig psykisk omsorg, skal man ikke være tilbakeholden med å la vedkommende få tale sin sak, sier han.

- Mange tiltalte har absurde forklaringer

Strafferettsprofessor ved Universitetet i Bergen Erling Johannes Husabø sier at retten pleier å gi tiltalte rimelig adgang til å forklare seg, også når personen har avvikende meninger.

— Det hører til de viktige rettighetene i Straffeprosessloven at den tiltalte må få lov til å forklare seg om det han har gjort, eventuelt ikke gjort, og hvorfor han handlet slik han gjorde.

Han mener det finnes mange tiltalte som har gitt ganske absurde forklaringer.

— Det kan være avvikende meninger om hva som er riktig og galt. Hver person har sin subjektive stil, noen er for eksempel ganske emosjonelle, andre er ganske politiske. Det er retten som bestemmer omfanget av forklaringen, men det hører til de grunnleggende rettighetene at tiltalte skal få forklare seg og bli hørt, og man viser tilbørlig respekt for hvert enkelt tiltalts bakgrunn, personlige stil og vektlegging i forklaringen, sier han.

Forsvarer: - Han får en talerstol

For Anders Behring Breivik selv er det viktig å få snakke om sin ideologi i rettsaken. Han har som kjent sagt at han gjennomførte terroraksjonene for å spre det såkalte manifestet sitt.

Breiviks forsvarer Vibeke Hein Bæra mener det er nødvendig at han får fortelle om sitt verdenssyn.

— Ideologien er jo viktig for han, det er det ingen tvil om. Han sier også at formidling av ideologien er viktigere enn selve utfallet av rettsaken. Denne saken dreier seg mye om psykiatri og tilregnelighet eller ikke tilregnelighet, og da er det viktig at han får snakke mye. Det har vært et stort spørsmål om at han blir gitt en talerstol, og ja – han vil langt på vei få det. Men ikke for at han skal få snakke om ideologi, men for å forstå om han var tilregnelig og hvorfor han gjorde det han gjorde.

Forsvaret har stevnet vitner, blant annet Mulla Krekar og bloggeren Peder Nøstvold Jensen, som deler Breiviks oppfatning om at det pågår en krig mellom den vesten og den muslimske verden.

— Vi fører ikke vitnene for å være spektakulære, men for å synliggjøre at også andre er av den oppfatningen, og for å argumentere for at han er tilregnelig, sier hun.

Aftenposten/Fædrelandsvennen