ATEN: Økte skatter, lavere lønninger og en konkret plan for å redusere antallet ansatte i offentlig sektor med en femdel innen 2015. Dette var blant tiltakene som lå på bordet da den greske regjeringen møttes søndag ettermiddag.

Spørsmålet er om innstrammingene er strenge nok til at EU, Det internasjonale pengefondet (IMF) og Den europeiske sentralbanken gir klarsignal til at Hellas får den neste utbetalingen på 8 milliarder euro fra redningspakken landet ble innvilget i sommer.

Store underskudd

Vedtaket om å gi 30.000 offentlig ansatte ett år til å finne en annen jobb før de blir sagt opp, med 60 prosent av lønna i mellomtiden, svir for dem som rammes. Men det forhindrer ikke at Hellas i øyeblikket er på stø kurs mot å bomme på økonomiske målsettinger som ble satt for bare to måneder siden.

Ifølge lekkasjer fra regjeringsmøtet søndag ligger det offentlige underskuddet an til å bli 8,5 prosent av BNP i år, altså langt over målet på 7,6 prosent som ble satt i juli. Heller ikke neste år kommer landet til å klare målet, tror regjeringen.

Resesjon

Veksten står det også dårlig til med. Hellas er i resesjon, og brutto nasjonalprodukt kommer trolig til å krympe med 5,5 prosent i år. Tilbakegangen vil fortsette med opp til 2,5 prosent neste år, heter det i budsjettforslaget som skal sendes til parlamentet mandag.

De ferske vekstanslagene er i tråd med det som IMF har spådd. Men kontrasten er skarp til tallmaterialet som for to måneder siden ble brukt for å kalkulere den internasjonale redningspakken på 109 milliarder euro. Da trodde Hellas på 0,6 prosents vekst neste år.

Sier trolig ja

Inspektørene fra EU, IMF og ECB har de siste dagene finlest det greske budsjettet og regjeringens reformplan. Etter all sannsynlighet kommer den såkalte troikaen til å si ja til utbetalingen på 8 milliarder. Uten pengene vil Hellas allerede om få uker kunne stå med tom statskasse, noe som vil trekke de andre 16 eurolandene dypere inn i krise.

Spenningen er derfor heller knyttet til hva troikaen og Hellas' internasjonale hjelpere mener om de dystre utsiktene for de neste årene. Lav vekst fram til 2014 kan bety at europeiske banker som allerede har gått med på tap i forsøket på å redde Hellas, kan bli tvunget til enda større offer.