OSLO: – Noen institutter måler mot lokalvalget i 2011, mens andre bruker stortingsvalget i 2009 som sammenligningsgrunnlag. Både for Høyre og Frp blir utslagene store på denne måten, sier Aardal til NTB.

Hvor «sant» tallet på 40,1 prosent er, synes han det er umulig å si noe om. I januar hadde InFact, som måler for VG, 35 prosent for Høyre, men bare 11 for Frp. Måneden før viste Dagens Næringsliv, med Sentio som målingsinstitutt, at Høyre hadde 30 prosent og Frp 20. Respons, som måler for Aftenposten, og som har tallet 40,1, veier opp mot 2011-valget. Det samme gjør InFact. Begge har lave tall for Frp. Forskjellene i nivå skyldes altså ulike vektinger.

Hovedbildet er uansett at Høyre er i vinden og at partiet har ligger høyt over en lang tid.

Retning

– Tallene fanger opp en bevegelse, men det er vanskelig å si hvor presise de er. Høyre ligger godt an og har veldig stor lojalitet blant sine velgere. Det er ikke nødvendigvis slik at partiet derfor stormer mot stadig nye høyder. Bølgen kan være oppblåst, sier Aardal.

Han viser til at i de fem siste stortingsvalg, var det bare i 2009 at Høyre løftet seg fra januar i valgåret, som nå, fram til september. Det skal bare noen prosentpoeng ned for Høyre, og opp for Ap og Frp, før bildet er vesentlig endret.

– Det er fullt forståelig at Erna Solberg viser behersket glede. Hun vet at det ikke skal så mye til før tallene ser veldig annerledes ut, sier valgforskeren ved Institutt for samfunnsforskning.

Aldri tidligere i moderne tid har Høyre hatt en så høy oppslutning som rundt 40 prosent. Aftenpostens partibarometer for januar viser en framgang på 5,4 prosentpoeng. Hadde det vært valg i dag, ville antall Høyre-mandater på Stortinget økt fra 30 til 76. Det er bare ni mandater for lite til å få flertall på egen hånd.

Uvirkelig

– 40 prosent er et uvirkelig høyt tall. Da vi fikk 38 i en måling i Aftenposten i september, tenkte jeg at det var i overkant av det vi kunne håpe på, sier partileder Erna Solberg.

Hun mener oppslutningen først og fremst viser et ønske fra det norske folk om regjeringsskifte til høsten.

Aardal mener at det ikke uten videre er godt nytt for Høyre at partiet er flere ganger så stort som Frp. Det vil påvirke eventuelle forhandlinger etter valget.

– Et Frp i en så underlegen posisjon kan tvinge fram mer uforsonlige standpunkter og skyve de moderate Frp-erne i bakgrunnen. Det er ikke i Høyres interesse, sier Aardal.

Trolig vil det optimale maktforholdet mellom de to partiene være rundt 35 prosent for Høyre og 17-18 prosent for Frp.

Ap tilbake

På Aftenpostens måling går Ap tilbake med 1,7 prosentpoeng til 26,5 prosent. Også partnerne i den rødgrønne regjeringen svekkes.

SV befinner seg fremdeles under sperregrensen for utjevningsmandater med en oppslutning på 3,8 prosent (-0,2). Sp havner også under med sine 3,6 prosent (tilbake 1 prosentpoeng).

Fremskrittspartiet går tilbake 2,3 prosentpoeng til 10,7 prosents oppslutning, mens Venstre går fram med 0,6 prosentpoeng og havner på 6 prosents oppslutning.

Kristelig Folkeparti får 4,9 prosent (tilbake 1,9), Miljøpartiet De Grønne 1,8 (fram 0,9), Rødt 1,4 (fram 0,1) og Andre 1,2 (fram 0,1).

Aardal minner om at partiene knapt er i startfasen for valgkampen, og at det egentlig ikke strammer seg til før i juli-august. Og spurteffekten er svært vanskelig å forutsi.