Det skriver NRK-journalist Morten Jentoft i sin nye bok «I grenseland». Etterretningstjenesten hadde en plan om å ta imot Berg da han kom til Litauen, beklage det som hadde skjedd og tilby ham en solid kompensasjon fra den norske stat.
Men på den annen side ønsket ikke Berg å treffe folk fra E-tjenesten rett etter frigivelsen. Og norske myndigheter hadde sagt at dette var en konsulær sak som ble håndtert av Utenriksdepartementet.
Karsten Klepsvik var Norges ambassadør i Litauen da Berg ble frigitt og kom spaserende over grensen fra Russland til Litauen for ett år siden.
«Stemningen ble så amper at Klepsvik måtte sette hardt mot hardt og si at han ville trekke seg fra hele operasjonen hvis det ikke ble han som møtte Frode Berg først,» skriver Jentoft.
«Enden på visen var at det måtte ringes til Oslo, og fra Statsministerens kontor var beskjeden klar: Det var UD og Klepsvik som skulle ta imot Frode Berg.»
Dømt for spionasje
Den pensjonerte grenseinspektøren Frode Berg ble arrestert av russisk sikkerhetspoliti 5. desember 2017.
Han ble anklaget og dømt til 14 års fengsel for spionasje og tilbrakte nesten to år i fengsel før han ble benådet i forbindelse med en fangeutveksling i fjor høst.
Berg har innrømmet at han jobbet for norsk etterretning, men har fremholdt at han ikke innså rekkevidden av det han var med på og risikoen han tok gjennom sine kureroppdrag i Russland.
Jentofts bok gir et detaljert innblikk i hvordan Berg opplevde tiden i russisk fangenskap.
Hevn og hat
Det er en historie om sjokk over å bli pågrepet midt i Moskva, en konstant kamp for å forstå hva som foregikk i saken hans, og bitterhet mot dem som sendte ham ut på det fatale oppdraget.
«8. juni var det hevntanker som raste rundt i hodet til Frode Berg», skriver Jentoft, og siterer fra Bergs dagbok:
«Hvem dolker meg i ryggen neste gang? For å samle tankene må jeg bare over i hat og hevn, hvordan sanksjonere de som har ledet meg ut i det her.»
Historien preges av Bergs kamp for å holde seg fysisk og psykisk oppegående. Om endeløs venting, forhåpninger og skuffelser. Om fengselsvakter som bare snakker russisk, mangel på dopapir, kålsuppe og grøt på menyen og utfordringene ved å dele celle på 9 kvadratmeter med en annen innsatt 23 timer i døgnet.
«Jeg slites i stykker. Gråt meg i søvn», skrev Berg 19. mai 2018, på konfirmasjonsdagen til barnebarnet Veronica.
Kjærlighet og mistillit
Dagboknotatene til Frode Berg og hans kone Anita Berg er en sentral del av boken. Notatene forteller om en sterk kjærlighet mellom de to, men også om mistillit og kriser.
«Jeg er litt redd jeg ikke skal klare å holde unna det totale sammenbrudd. Hvor sterk er jeg?», skrev Frode Berg i januar 2019.
Bakgrunnen for akkurat den mentale prøvelsen var at Anita hadde sagt rett ut at hun «følte det bittert at Frode ikke hadde fortalt henne hva han holdt på med, men i stedet valgt å betro seg til en annen kvinne».
«Det har vært en ekskludering av meg, stilltiende, og alt jeg står for», skrev Anita.
Bakgrunnen var at Frode Berg – lenge før pågripelsen – hadde antydet hva han var involvert i, overfor journalisten og vennen Trine Hamran.
For Frode Berg var imidlertid støtten fra Anita og datteren Christina avgjørende for at han kom seg gjennom prøvelsen. 6. desember 2018 fikk Berg besøk av sjømannspresten Line Kvalvaag i fengselet.
«Hun hadde pratet med Anita og fortalt noe som jeg har visst i over 40 år. Hvor godt menneske Anita er, savnet ble ikke mindre etter dette. Tårene kom hos meg», skrev Berg i dagboken.