Samtidig som opp mot 100 asylsøkere kom til Norge daglig i midten av august, sendte justis— og beredskapsdepartementet en hastebestilling til Politidirektoratet.

Ba om "puggelapper"

På seks dager ba de politiet komme opp med informasjon om de hadde funnet:

"Lister over attraktive ankomstland, oversikter over støtteordninger, anbefalte reiseruter, «puggelapper» tilknyttet asylhistorien eller lignende som asylsøkere har vært i besittelse av".

Dersom Politiets utlendingsenhet hadde funnet dette, ba departementet om å få oversendt kopier.

Etterspurte «oppskrifter»

De ba også om å få oversendt eventuelle funn av "dokumenter fra organisasjoner og lignende som fremstår som «oppskrifter» på hvordan man skal gå frem for å søke asyl, hva man kan eller bør si, og lignende".

Bestillingen fra justis- og beredskapsdepartementet kom på epost til Politidirektoratet.

Politiet reagerte på kort svarfrist

I sitt svar til departementet fem dager senere, startet Kristin Ottesen Kvigne, sjef i Politiets utlendingsenhet (PU), på følgende måte:

"Politiets utlendingsenhet vil først og fremst understreke at en slik bestilling, med en så kort frist, vanskelig vil kunne besvares på en fullgod måte".

Fant kun tre tilfeller

Kvigne skriver at PU sendte ut en intern forespørsel om det fantes konkrete tilfeller tilgjengelig på det departementet etterspør.

Politiet fant "tre tilfeller av slike lapper":

Fra en familie i Sudan som ankom i 2014, en enslig mindreårig afghansk asylsøker som ankom i 2015 og en statsløs asylsøker som kom i 2015. PU-sjefen påpeker at det på tidspunktet brevet ble sendt var registrert over 6.500 personer og at det er observert "svært få tilfeller av konkrete lapper".

Slik forklarer departementet bestillingen

Andreas Bondevik, senior kommunikasjonsrådgiver i Justis- og beredskapsdepartementet, forklarer bestillingen som en oppfølging av et besøk statssekretær Jøran Kallmyr (Frp) hadde hos PU i juli.

— Under besøket ga PU en presentasjon av hvordan de jobbet med å avsløre personer som oppgir uriktig identitet til norske myndigheter for dermed øke sannsynligheten for å få innvilget opphold i Norge. Presentasjonen inneholdt flere eksempler på funn politiet har gjort ved ankomstregistrering som knytter seg til dette, skriver Bondevik i en e-post.

- Ønsker å ha et bredt informasjonsgrunnlag

Han skriver i e-posten at departementet ønsker å ha et bredt informasjonsgrunnlag og derfor har bedt om å få oversendt eksempler som det ble vist til i presentasjonen.

— Fristen på seks dager var ansett tilstrekkelig da det ble antatt at materialet var lett tilgjengelig siden det nylig var benyttet ved besøket, skriver Bondevik.

Registrerer alle funn

Kvigene opplyser i sitt svarbrev at PU i dag registrere alle funn av lister over attraktive ankomstland, anbefalte reiseruter, "puggelapper" tilknyttet asylhistorien eller lignende i rapporten som skrives under samtlige asylintervjuer.

Men hun opplyser samtidig om at PU ikke har noen mulighet til å kode slike funn departementet etterspør på en måte som gjør at det er mulig å hente ut statistikk på dette området.

PU: Fremstår "svært skolerte"

Kvigne sier samtidig at det er PUs inntrykk, basert på tilbakemeldinger fra dem som registrerer, at det den senere tiden har vært en utvikling mot at mange asylsøkere, og spesielt afghanere, har fremstått som "svært skolerte" i forbindelse med sin asylregistrering.

Hun opplyser at mange av asylhistoriene er svært like.