– Jeg er tilbøyelig til ikke å bruke like sterke ord som Riksrevisjonen når de sier at situasjonen er «svært alvorlig», sa Haakon Bruun-Hanssen da det ble hans tur under mandagens høring om sikkerhet og beredskap i Stortinget.

Forsvarssjefen konstaterte også at Forsvaret og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) er uenige i vurderinger rundt objektsikring av bygninger og installasjoner som er viktige for at samfunnet skal kunne fungere under en krise.

– NSM stiller strengere krav, sa forsvarssjefen.

Overfor Aftenposten presiserte han etterpå:

– Jeg er enig i mangler som Riksrevisjonen påpeke. Men situasjonen er vesentlig bedret de siste to årene, og derfor vil jeg ikke bruke så sterke ord som Riksrevisjonen. Vi har beveget oss i positiv retning.

Bruun-Hanssen forklarer uenigheten med ulike «skjønnsmessige vurderinger», men lovet at Forsvaret vil innrette seg etter hva de myndighetene mener som styrer dette.

  • Se forklaring fra tidligere forsvarsminister Ine Eriksen Søreide om ufullstendig informasjon til Stortinget lenger ned i artikkelen.

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen i midten, t.h. sjef for Heimevernet Eirik Johan Kristoffersen. Foto: Dan P. Neegaard

– Som en kandidat som kommer etter eksamen

Riksrevisor Per-Kristian Foss slår overfor Aftenposten tilbake mot forsvarssjefen. Han står fast ved Riksrevisjonens formulering om at manglende beredskap er «svært alvorlig».

– Forsvarssjefen vurderer ut fra nåværende situasjon og ikke ut fra forskriften, sier Foss.

– Når han etter tre år og fortsatt på overtid har langt igjen, må vi kunne si at en terrorsituasjon kan få alvorlig følger. Forsvarssjefens uttalelser er som en kandidat som etter eksamen sier at han kunne trengt to dager til for å bli ferdig, sier Foss.

– Nok soldater til å sikre nøkkelobjekter

Under høringen fremholdt forsvarssjefen også at Forsvaret i dag har detaljert status for samtlige av sine flere hundre skjermingsverdige objekter.

– Vi mener også at vi har tilstrekkelig med HV-soldater og med tilstrekkelig kompetanse til å sikre nøkkelobjekter, sa Haakon Bruun-Hanssen.

Når det gjelder fysisk grunnsikring er situasjonen en annen.

– Ved 18 prosent av disse objektene må det iverksettes tiltak, ved 42 prosent vurderes situasjonen som mindre tilfredsstillende, mens for 36 prosent er grunnsikringen tilfredsstillende, sa han.

– Heimevernet (HV) har planer for 94 prosent av nøkkelobjektene. I 2017 ble det gjennomført øvelse på 36 prosent av disse, i 2018 31 prosent, og i 2019 er det planlagt øvelse på 34 prosent, sa HV-sjef Eirik Johan Kristoffersen (i midten) under høringen. T.v. forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen, t.h. bisitter oberstløytnant Trond Sjaaeng. Foto: Dan P. Neegaard

HV-sjefen: Vi kan sikre alle nøkkelobjekter

Sjef for Heimevernet, generalmajor Eirik Johan Kristoffersen, ble spurt om HV har nok ressurser for å utøve sin rolle som ansvarlig for Forsvarets objektsikring.

-Ja, vi kan sikre alle nøkkelobjekter, med den kvalitet som er ønsket, sa han. Rett etterpå erkjente han imidlertid at det er store mangler for øving av HV-soldatene, og at HV som sådan ikke er beredskapsklare.

– Jeg kjenner meg godt igjen i Riksrevisjonens beskrivelser. Avdelinger mangler både materiell og personell. Det foreligger en stor usikkerhet rundt rekruttering av HV-personell, sa Kristoffersen.

Oppsummert beskriver han med andre ord at HV kan stille personell til objektene som kan sikres. Spørsmålet er hva de er kapable til å gjøre når de først er på plass.

Som leder i kontroll- og konstitusjonskomiteen innleder Aps Dag Terje Andersen høringen i Stortinget mandag. Høringen foregår i Høringssal 1. Her med NSM-sjef Kjetil Nilsen og assisterende direktør Annette Tjaberg. Foto: Dan P. Neegaard

Eriksen Søreide: Har gitt ufullstendig orientering

Da det var hennes tur, erkjente tidligere forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) at hun og burde gitt «et tydeligere bilde av statusen» for sikringsarbeidet. Hun innrømmet at tilbakemeldingen til Stortinget den gang og på vegne av regjeringen hadde vært ufullstendig.

Komitéleder Dag Terje Andersen viste til tidligere HV-sjef Tor Rune Raabyes uttalelser i Aftenposten sist uke om at han ikke så noen vilje til å følge opp prosjektet «Hele landet – sikring av skjermingsverdige objekter», som ble igangsatt i november 2016, og spurte:

– Er du enig i det?

– Nei, jeg er ikke det. Men vi er langt fra i mål med den operative evnen i HV, noe som også er kommet frem i graderte vurderinger, sa Søreide.

Også dagens forsvarsminister Frank Bakke-Jensen erkjente at «vi hadde tjent på å informere mer fullstendig».

– Det har vært åpenbart at tidsfristen for å etterleve forskrift (om objektsikkerhet) ikke kunne holde. Det hadde vi tjent på å informere om, sa han.

Nåværende utenriksminister Ine Eriksen Søreide forklarte seg om sikringsarbeidet da hun var forsvarsminister. Foto: Dan P. Neegaard

Avviste at hun ga sminket versjon

Komitémedlem Hans Fredrik Grøvan (KrF) spurte direkte om Søreide under forrige høringsrunde ga en sminket versjon.

Dette avviste hun.

– I både høring og debatt la jeg vekt på at dette var et komplekst arbeid, og at det ville ta tid, sa Søreide.

Dag Terje Andersen ville vite når hun ble kjent med året 2025, som et nytt mål for når dette aktuelle arbeidet skulle være i mål, og ikke i 2015, slik man tidligere har operert med.

Det fikk han ikke dagens utenriksminister til å svare på.

Nåværende forsvarsminister Frank Bakke-Jensen stilte selv spørsmålet om regjeringen har varslet om forsinkelser?

Svaret hans lød:

– Jeg forstår at vi kunne vært tydeligere. Det kunne vært jobbet hardere med informasjon, sier Bakke-Jensen.

Dag Terje Andersen spurte under høringen Bakke-Jensen om det ved utløpet av 2017 var flere eller færre HV-områder som var beredskapsklare.

Under henvisning til at det er gradert akkurat hvor mange områder dette er unnlot Bakke-Jensen å svare. Han henviste til HV-sjefens uttalelse om at det er gjort «betydelige forbedringer».

NSM-sjef: Mangler ved de fleste av de aller viktigste

– Jeg deler Riksrevisjonens bekymring, sa NSM-sjef Kjetil Nilsen da han var første person ut i «vitneboksen» under høringen mandag.

Nilsen sa at han ikke var overrasket over funnene.

– De samsvarer med funn som vi gjør i våre tilsyn, sa Nilsen.

Han sa også at det var avvik i sikkerheten i et flertall av bygninger og objekter i den høyeste klassifiseringsgraden.

Dette handler høringen i Stortinget om

Her kan du lese om dagens åpne høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, som startet 09.00 mandag. En høring som kan føre til mistillit mot regjeringen.

Her er dagens program

Fem over ni startet Kjetil Nilsen, direktør for Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), i «vitneboksen». NSM har ansvaret for forebyggende sikkerhet i Norge, og er ledende eksperter på datasikkerhet og objektsikkerhet, sikring av bygninger, installasjoner og baser.

10.15. fulgte forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen og sjefen for Heimevernet, Eirik Johan Kristoffersen.

Politidirektør Odd Reidar Humlegård startet klokken 11.35, mens de tidligere justis- og beredskapsministrene Per-Willy Amundsen (Frp) og Sylvi Listhaug (Frp) er først ute etter en pause, etter planen klokken 13.05.

Deretter følger tidligere forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H), dagens justis- og beredskapsminister Tor Mikkel Wara (Frp) og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H).

Statsminister Erna Solberg (H) skal i ilden mellom 16.55 og 17.55, som den siste under høringen.

Dette er de viktigste spørsmålene under høringen:

  • Har Regjeringen feilinformert Stortinget om hvordan det står til med terrorsikring?

  • Er virkelig Forsvaret og politiet, som har ansvaret for tilsammen hundrevis av bygninger, baser og installasjoner og som slik skal sørge for at samfunnet fungerer også i en krisesituasjon, bedre i stand til å ivareta oppdraget enn før?

  • Har Regjeringen holdt tilbake informasjon, f.eks. om kostnadene?

  • Hvorfor er fristen for å sikre objektene utsatt fra 2015 til 2025?

Derfor blir det høring på Stortinget

Rapporten er en dom over myndighetens innsats for å bedre sikkerhet og beredskap etter terrorangrepet 22. juli 2011. Det avdekket at hverken Stortinget eller Regjeringsbygget – og en rekke andre «objekter» ikke var sikret godt nok. Før valget i 2013 gjorde Erna Solberg (H) sikkerhet til en viktig valgkampsak.

Men Riksrevisjonens rapport fra juni kritiserer Solbergs regjering hardt for ikke å ha fulgt opp det den selv har lovet, og at bildet er et annet enn Solberg og sentrale statsråder ga uttrykk for under en tilsvarende høring i mars i fjor.