Hærsjefen Min Aung Hlaing er utropt til landets nye leder etter militærkuppet mandag. Både Suu Kyi, Myanmars president Win Myint og flere andre politikere er pågrepet.

Men før hun ble tatt til fange, skrev Suu Kyi en uttalelse der hun ber folk om ikke å finne seg i det som skjer.

– Jeg ber folk om ikke å akseptere dette og å respondere og helhjertet protestere mot militærkuppet, heter det i uttalelsen som mandag ble lagt ut på en av Facebook-sidene til Suu Kyis parti NLD.

I timene etter kuppet ble det raskt klart at verdenssamfunnet ikke er innstilt på å godta det. Vestlige og asiatiske land sto nærmest i kø for å fordømme og kritisere maktovertakelsen.

USA varsler reaksjoner

– Norge fordømmer nattens kupp i Myanmar, sa Norges utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) i en uttalelse.

USAs nye utenriksminister Antony Blinken varslet reaksjoner, og også EU og FN kom med kraftige fordømmelser. Japan og India ba om at demokratiet i Myanmar må opprettholdes.

En noe mer forsiktig reaksjon kom fra Kina, som har tette økonomiske bånd til Myanmar. Kinas regjering ba partene i Myanmar om å løse sine uenigheter i tråd med grunnloven.

I Myanmars største by Yangon var reaksjonene sprikende. Tilhengere av militæret kjørte gjennom sentrum mens de viftet med flagg og feiret.

Andre ble nervøse og stilte seg i køer for å handle mat og ta ut penger fra minibanker.

– Det er ekstremt foruroligende. Jeg ønsker ikke dette kuppet, sa en 64-åring til nyhetsbyrået AFP utenfor en matbutikk. Han ønsket ikke å oppgi navnet sitt av frykt for represalier.

– Fare for maktbruk

Myanmar-kjenner og professor Kristian Stokke tror demokratitilhengere i Myanmar vil samle seg og vise motstand mot kuppmakerne.

– Jeg tror ikke på en væpnet prodemokratisk kamp. Men det er bestandig en reell fare for at militæret vil reagere med maktbruk overfor fredelige demonstrasjoner og at dette kan eskalere konflikten, sier Stokke til NTB.

Han tror noe av årsaken til kuppet er at de militære har fått en svekket posisjon i Myanmar de siste årene.

I utgangspunktet har de en sterk posisjon siden grunnloven sikrer dem 25 prosent av setene i nasjonalforsamlingen. I tillegg har de hatt kontrollen over forsvars- og innenriksdepartementet.

Den spesielle grunnloven ble vedtatt i 2008, idet militærdiktaturet i Myanmar gradvis ble avviklet.

Påstander om valgfusk

I valget i Myanmar i november i fjor fikk Suu Kyis parti NLD et overveldende flertall.

Militæret kom med påstander om valgfusk, men la ikke fram noen håndfaste beviser. I løpet av den siste uken har det vært frykt for et mulig militærkupp.

Hærsjefen Min Aung Hlaing sa onsdag at grunnloven kunne bli satt til side under visse omstendigheter. Senere forsikret militæret at de ville overholde grunnloven – før de likevel kuppet makten mandag, noen timer før den nye nasjonalforsamlingen skulle tre sammen.

Selv hevder generalene at de handler i tråd med en paragraf i grunnloven som åpner for at de kan overta makten i en krisesituasjon.

De lover også å holde nyvalg innen ett år og respektere resultatet.

I mellomtiden skal Min Aung Hlaing lede landet, mens visepresident Myint Swe rykker opp til å bli fungerende president.

– Mange pågripelser

BBC meldte om soldater i gatene både i hovedstaden Naypyidaw og i Yangon i morgentimene mandag. I hovedstaden ble telefon- og internettforbindelsen kuttet. Myanmars statlige TV-kanal MRTV skrev på Facebook at tekniske problemer hindret stasjonen fra å kringkaste.

Soldater har også oppsøkt boligene til lederne i landets regioner og fraktet dem bort, ifølge familiemedlemmer.

Videre har opposisjonspolitikere, skribenter og aktivister blitt pågrepet, og noen lokale journalister har gått i skjul av frykt for at de risikerer det samme, skriver New York Times. Alle passasjerflyginger er inntil videre innstilt.

Historikeren Thant Myint-U, som har skrevet flere bøker om Myanmar, frykter for fremtiden.

– Myanmar er et land som allerede er i krig med seg selv, det har flust med våpen, millioner av innbyggere som knapt klarer å skaffe seg mat, og det er dypt splittet langs religiøse og etniske skiller, sier han.

Aung San Suu Kyi fikk i 1991 Nobels fredspris for sin mangeårige kamp for demokrati i Myanmar. I senere år er hun blitt sterkt kritisert for undertrykkelsen av den muslimske rohingya-minoriteten i landet.