Det betyr at tre personer antas å dø per 1.000 personer som smittes av koronaviruset i Norge.
– Det er jo tre ganger høyere enn det tilsvarende usikre anslaget vi har for influensa, påpeker Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg.
Hun viser til at antall døde i Norge under influensasesongen i 2017–2018 ble beregnet til 1.400 personer.
– Hvis vi hadde hatt tre ganger det, så hadde vi vært fortvilt over det, sier Stoltenberg til NTB.
Svært dødelig for de over 80 år
Koronavirusets dødelighet er beregnet som andelen døde av alle som smittes. Dette kalles letalitet eller infeksjonsletalitet på fagspråket.
Hittil har nesten 90 prosent av dødsfallene i Norge skjedd i gruppen over 70 år. For personer over 80 år ser sykdommen ut til å være svært farlig med letalitet langt over 10 prosent, skriver FHI i risikovurderingen.
Så langt har 275 personer dødd med koronasmitte i Norge.
Statistikk fra EuroMOMO viser samtidig at totalt antall dødsfall i befolkningen, uavhengig av dødsårsak, i forrige uke lå innenfor normalen både i Norge og i Europa som helhet.
I vår førte koronapandemien til markant overdødelighet i flere europeiske land.
Vil ikke slippe opp
Helseminister Bent Høie (H) understreker at selve viruset har ikke forandret seg. Det er like farlig i dag som det var da koronapandemien startet i vår.
Høie tror heller ikke framskrittene i behandlingen av sykdommen er store nok ennå til at smitteverntiltakene kan slippes opp.
– En situasjon nå der en hadde sluppet dette viruset fritt i samfunnet, ville fått dramatiske konsekvenser, både i antall døde og i form av en overbelastning av helsevesenet, sier Høie til NTB.
Helsedirektør Bjørn Guldvog trekker fram estimater som Imperial College i London har gjort. De viser ifølge ham at vi kan ha unngått 12.000 dødsfall i Norge med de smitteverntiltakene vi har gjennomført.
– Det sier noe om størrelsesordenen og hvor dramatisk denne pandemien kunne ha vært, sier Guldvog.
Kan endre seg raskt
Ifølge Stoltenberg er det likevel ingen tvil om at dødeligheten er lavere nå enn den var i vår.
Det kan skyldes flere forhold. Bedre behandlingsmetoder på sykehus kan være en del av forklaringen. En annen forklaring kan være at viruset de siste månedene har smittet mest i yngre aldersgrupper.
Men situasjonen kan endre seg raskt, advarer Stoltenberg. Hun mener derfor at dødeligheten bør ses på over noe tid.
– Det er stor variasjon mellom grupper, og når dødeligheten er lav nå, er det også fordi det er få smittede i de mest sårbare gruppene. Hvis smitten sprer seg dit, kan det endre seg brått, sier hun.
– Vi har ingen sikkerhet for hvordan dødeligheten utvikler seg videre.