Denne saken ble publisert 25. februar. Den oppdateres med nye råd fra myndighetene om disse kommer.

Det sier er rådene fra Folkehelseinstituttet (FHI) om det nye koronaviruset.

– Hvordan forebygge smitte?

– For de aller fleste tilfeller av luftveisvirus er det aller mest smittsomme området innenfor en meter. Hvis det er noen som hoster, nyser eller fremstår som syke, så bør man holde god avstand til dem og vaske hendene hyppig, sier overlege Are Stuwitz Berg ved Folkehelseinstituttet (FHI).

Helsemyndighetene vet ennå ikke om det nye koronaviruset er en dråpesmitte, som ikke bærer så langt, eller om det er en luftsmitte, som kan transporteres i veldig små vanndråper og bærer lenger.

– Mest sannsynlig er dette en dråpesmitte, der man er mest utsatt ved direkte kontakt innenfor en meter.

– Burde dere ikke anbefale tiltak der man tak utgangspunkt i et «worst case scenario»?

– Det blir hele tiden en avveining hvor kraftige tiltak man kan iverksette, svarer han.

Det finnes ingen vaksine mot sykdommen.

Norge har hittil ikke hatt noen tilfeller av rapportert smitte. Men jo flere land som har smitten, jo vanskeligere er det å forhindre spredning til Norge. – Særlig med det smittetilfellet i Italia, hvor det nok har foregått smittespredning over noe tid før den ble påvist, så har vi nok fått en økt sannsynlighet for import av smitten til Norge, sier overlege Are Stuwitz Berg. Foto: Olav Olsen

– Hva med oss andre? Bør vi bruke munnbind?

– Det anbefales ikke munnbind for friske personer. Dette gjelder ikke dersom man jobber i helsetjenesten, eller har kontakt med en person med bekreftet eller mistenkt infeksjon med koronaviruset. Feilbruk forekommer ofte, og personer som bruker munnbind, tar seg oftere til ansiktet, noe som kan øke smittefaren. Personer som er syke, kan bruke munnbind for å hindre smitte til andre.

– Når og hvordan skal vi kontakte lege?

– Friske personer som de siste 14 dagene har oppholdt seg i et område med vedvarende spredning, bør følge med på tegn til luftveisinfeksjon (feber, hoste og andre luftveissymptomer) i 14 dager etter oppholdet. De bør ta kontakt med helsetjenesten pr. telefon ved symptomer.

– Hvem bør i karantene?

Karantene gjelder også for alle personer som har vært i områder med vedvarende smitte av koronavirus. Det betyr at alle som har vært i områder med vedvarende smitte skal holde seg hjemme i 14 dager etter hjemkomst, uavhengig av om de har symptomer eller ikke.

Hjemmekarantene omfatter å

  • ikke gå på jobb eller skole,

  • unngå reiser,

  • ikke ta offentlig transport, og

  • unngå andre steder der man lett kommer nær andre.»

– Kommer det nye reiseråd?

Folkehelseinstituttet jobber med å utarbeide reiseråd for flere land. Det blir imidlertid neppe råd om å droppe alle reiser til land som Italia.

– Det blir mer sannsynlig råd om hvordan man skal te seg dersom man reiser, slik at risikoen for å bli smittet reduseres, sier Berg.

– Hvilke råd vil dere gi nordmenn i utlandet?

– Generelt sett må man tenke seg om hvor man vil reise hvis man er syk eller har en underliggende sykdom. Det samme gjelder situasjonen nå. Og diskuter gjerne med legen før du reiser.

– Høyner dere beredskapen?

– Beredskapen er og har vært høy. Vi fortsetter med det, men sannsynligheten for å importere smitte er høyere nå med utbruddet i Italia enn det var da det kun var smitte i Kina.

– Hvor mange er testet?

– 82 nordmenn er testet pr. 18. februar.

– Hvem er mest utsatt i Norge?

– Det er særlig de eldste og de med kroniske underliggende sykdommer som er mest utsatt. Men vi har sett at noen blir alvorlig syke uten at de har en annen underliggende sykdom.

– Hvor farlig er egentlig viruset?

– Vi får økt kunnskap hele tiden. Fremdeles er det uklart hvor mange som er blitt syke og hvor stor andel av dem som har dødd av sykdommen. Det kan hende at flere er blitt smittet, men at symptomene er såpass milde at det ikke er registrert. På den andre siden, at det er alvorlig, er det ingen tvil om. Det kan se ut som det er flere som blir alvorlig syke av koronaviruset enn det er av vanlig influensavirus, svarer Berg.

– Er det noen kjennetegn ved de som er døde?

– Den største andelen er folk i risikogruppene, som høy alder eller som har andre sykdommer. Så langt ser det ut som det er få barn som er blitt alvorlig syke. Mange av dem som er rammet og har dødd, ble rammet av respirasjonssvikt, som følge av lungebetennelse.

– Hva tenker FHI om utbruddet i Italia?

– Det viser at smitten har pågått en stund, og at den har sirkulert en stund. At det er blitt et utbrudd i Italia, betyr at det også kan komme til Norge.

Saken ble oppdatert 8.mars med de nye endringer i hvem som skal være i karantene