Den store trenden i årets valg er at de store partiene har svekket seg, mens de mindre har blitt sterkere. Det kan medføre en ny politisk dynamikk i Kommune-Norge, mener professor og valgforsker Elisabeth Ivarsflaten ved Universitetet i Bergen.

– Det kan bety en mer fragmentert styring i kommunene med flere partier i koalisjon og mindre tydeligere lederskap. Det er en annen dynamikk som vi ikke kjenner så godt fra tidligere, sier Ivarsflaten til NTB.

Skrape for regjeringen

Samtidig er både Senterpartiets frammarsj i distriktene og MDGs og venstrepartiene SV og Rødts framgang i byene uttrykk for kraftig motstand mot regjeringens politikk, ifølge professoren.

– Det er en sentrum-periferi-dimensjon som gjør seg gjeldende. Dette valget er ingen opptur for Erna Solberg. Uansett hvordan man snur og vender på det, er valget en skikkelig skrape for regjeringen, slår hun fast.

Så langt viser prognosene tilbakegang for alle de fire regjeringspartiene. Høyre ligger an til en solid nedtur og risikerer å miste makten i alle de største byene. Frp er imidlertid partiet som ser ut til å falle mest sammenlignet med stortingsvalget for to år siden

– Vi lurte jo på når vi skulle se regjeringsslitasjen i Frp. Nå får vi det i store bokstaver, sier Ivarsflaten.

Omfordeling

Samtidig er det åpenbart at Arbeiderpartiet ikke har greid å fange opp motstanden og utnytte sin posisjon som det største opposisjonspartiet, mener hun. I stedet har partiet lekket som en sil til Senterpartiet i distriktene og MDG, SV og Rødt i byene.

– Ironien her er jo at Ap likevel vil beholde makten og styringen mange steder, sier valgforskeren.

Konsekvensen kan samtidig bli en omfordeling av makt innen den rødgrønne blokka. Hvordan dette vil prege norsk politikk framover, er vanskelig å si, mener Ivarsflaten.

– Et samarbeid på rødgrønn side, der Ap ikke har tyngden, er et ikke kartlagt terreng. Så lenge vi har levd, har vi hatt et stort Arbeiderparti, påpeker hun.

Frykter skuffede velgere

Ivarsflaten frykter at dette mange steder kan føre til manglende beslutningsdyktighet, særlig i kommuner der flere partier må samarbeide.

– Mange kommuner får en situasjon som de aldri har hatt før. Det verste som kan skje, er at politikken bli stående stille, fastlåst.

– Det jeg er redd for, er at dette kan føre til skuffelse hos mange velgere. De har stemt for en tydelig retning, som i klima- eller bompengesaken. Men nå kan vi ende opp med fragmenterte politiske strukturer som ikke greier å levere, sier hun.