Avisa melder at et økende antall av Demokratene i Representantenes hus nå går inn for at det innledes riksrettssak, og at partiet er i ferd med å endre sin offisielle holdning.

Pelosi har tidligere vært lite villig til å stille president Donald Trump for riksrett. Mange i partiet har presset på, men under Russland-granskningen viste meningsmålinger begrenset støtte for et slikt skritt blant velgerne. Trumps mye omtalte telefonsamtale med Ukrainas president later imidlertid til å ha endret partiledelsens vurdering.

Pelosis varslede uttalelse kommer senere tirsdag, etter at hun har holdt møter med partifeller som har gått inn for å starte riksrettssak.

Varsler

Demokratene vil vite om Trump har brukt sitt embete på en utilbørlig måte ved å forsøke å presse Ukrainas president til å starte en etterforskning av Joe Bidens sønn.

Tidligere visepresident Biden er blant de fremste i konkurransen om å bli Demokratenes presidentkandidat i valget i 2020, og han kan dermed bli Trumps utfordrer.

Saken ble kjent etter at en tjenestemann i den amerikanske etterretningstjenesten slo alarm etter en telefonsamtale mellom Donald Trump og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj 25. juli.

Tjenestemannen varslet generalinspektøren for amerikansk etterretning, Michael Atkinson, ifølge amerikanske medier.

Trump lover offentliggjøring

Under samtalen skal Trump ha oppfordret Ukraina til å etterforske Hunter Biden, Joe Bidens sønn. Hunter Biden ble i 2014 valgt inn i styret i det ukrainske gasselskapet Burisma Holdings, som anklages for korrupsjon.

Trump lover på sin side å offentliggjøre en utskrift av telefonsamtalen onsdag.

– Jeg representerer i øyeblikket landet vårt i FN, men har godkjent offentliggjøring av en komplett, nedgradert og uredigert utskrift av min telefonsamtale med Ukrainas president Zelenskyj i morgen, skrev Trump i en Twitter-melding.

– Dere vil se at det var en vennlig og helt passende samtale, føyde han til. Han omtalte også saken som en fortsettelse av «heksejakten», Trumps betegnelse på Russland-granskningen.

Stanset militærhjelp

Amerikanske medier meldte mandag at Trump få dager før samtalen med landets president ba om at drøyt 3,6 milliarder kroner i militær bistand til Ukraina skulle fryses. Opplysningene kommer fra ikke navngitte kilder med kjennskap til saken.

Trump bekreftet tirsdag at USA fortsatt vil holde tilbake militær bistand til Ukraina. Han sa at Europa heller burde ta på seg ansvaret med å støtte Ukraina.