Du har kanskje sett dem. De siste månedene har de dukket opp oftere og oftere på sosiale medier. Mennesker fra hele verden har delt sine vitnesbyrd. Et sort semikolon tatovert eller tegnet på kroppen.
Det er den ideelle organisasjonen «Project Semicolon» som står bak kampanjen. De skriver: «Et semikolon brukes når forfatteren kunne ha valgt å avslutte setningen, men likevel ikke gjorde det. Du er forfatteren, og setningen er ditt liv», skriver Aftenposten.no.
Spres av tusenvis
Nå spres tegnet av tusenvis av mennesker som kjemper mot depresjon, angst og selvmordstanker. Noen har tatovert tegnet, andre har brukt sort tusj. Bare på Instagram finnes nesten 100.000 innlegg under emneknaggen «semicolonproject». Over 300.000 mennesker har delt sine bilder under#semicolonproject416— 16. april er datoen prosjektet ble startet.
21 år gamle Sarah Løkken fra Røros tok sin tatovering i forrige uke. Hun har selv kjempet seg ut av en tøff periode av livet sitt. — Det er svært mange unge som sliter med psykiske problemer. Dette er en tatovering som alle kan ta for å vise at de som sliter, ikke er alene. Hvis det er flere som tar den, viser det bare at man står sammen, sier Løkken til Aftenposten.
Trenger ikke skamme seg
«Min historie er ikke ferdig», står det under flere av bildene som deles. Noen skriver at de tatoverer seg fordi de har hatt det vanskelig selv, andre fordi de vil vise støtte til en nær venn eller et familiemedlem som har psykiske problemer.
— Da jeg leste om prosjektet, syntes jeg det var en fin tatovering som sto for noe veldig viktig. Jeg har gått gjennom mye vanskelig selv og har en del venner som sliter. Tatoveringen viser at man ikke trenger å skamme seg for sine psykiske problemer, sier Løkken.
21-åringen har to andre tatoveringer, men semikolonet på høyre håndledd er den som betyr mest.
— Da jeg hadde problemer, stengte jeg meg inne. Så kom det en dag da jeg ikke klarte å holde det inne lenger. Det gjelder å tørre å si ifra om at man ikke har det greit. Snakk med noen du stoler på, sier Løkken.
Vil forebygge selvmord
Organisasjonens mål er å hjelpe dem som sliter med selvmordstanker. Semikolonet assosieres nå med en vilje til å overkomme depresjon, avhengighet og selvskading. Et semikolon er ikke et punktum, men en ny start.
Lars Mehlum, professor og leder forNasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging(NSSF), har fulgt med på prosjektet. Han mener stort sett alt som gjøres for å redusere stigma rundt psykiske lidelser, er positivt.
- Alle de vonde tankene blir mindre farlige og mindre uutholdelige hvis de kan deles og man opplever å få støtte, sier Mehlum.
Han mener man kan være åpen om alt rundt selvmord og selvmordstanker, med unntak av det som kan skape smitteeffekter – altså øke faren for at andre kan utføre selvmordshandlinger.
— Men jeg har ikke sett noe i «Project semikolon» som kan romantisere selvmord eller inspirere andre til selvmord. Tvert imot handler det om å gi håp, støtte og redusere stigma, sier han og legger til at han tror prosjektet kan hjelpe mange og øke sannsynligheten for at flere tør å ta kontakt for å få hjelp.- Det er fremdeles mange som ikke oppsøker hjelp når de er i en krise. Årsaker til det kan være at de skammer seg eller er redde for å bli avvist eller har tidligere erfaringer som gjør at de ikke tror de kan få god nok hjelp.
- Spesielt sårbare i Norge
Psykolog og stipendiat ved Psykologisk institutt ved UiO, Hanne H. Brorson, hadde ikke hørt om prosjektet før Aftenposten tok kontakt, men liker symbolikken bak.
— Prosjektet er med på å vise at plagsomme tanker er vanlige og noe vi alle kan oppleve. Ved å bruke semikolon i stedet for punktum viser man at livet kan gå videre, selv om man har disse tankene. Dette fellesskapet kan bli et slags beskyttende grep, sier Brorson.
Åpenhet er spesielt nyttig for norsk ungdom, mener hun. De er ekstra sårbare fordi de ikke har noe å «skylde på» hvis de ikke lykkes.
— Vi bor i verdens rikeste land, og det eneste som stopper deg er deg selv. Denne oppfatningen kan være belastende, sier Brorson og viser til en amerikansk studie som fant at selvmordsraten er høyere blant hvite enn svarte, uansett yrkesstatus.
— Det er lettere å akseptere nederlag hvis man har noe å skylde på. For eksempel: «Jeg fikk ikke den jobben fordi jeg er svart». Mange norske ungdommer mangler noe å skylde på, og da retter de kritikken mot seg selv. Hva er galt med meg? Hvorfor skal ikke jeg lykkes? Åpenhet og avstigmatisering kan gjøre det lettere for unge mennesker å forstå at de ikke er alene om å ha slike tanker.
Ikke uvanlig med trendtatoveringer
Det finnes ikke mange norske innlegg blant de mange tusen på sosiale medier, men Sarah Løkken forteller at mange av hennes venner planlegger å ta den samme tatoveringen som henne.
Det er ikke uvanlig at en spesiell type tatoveringer blir en trend, ifølge tatover Alex Nelson fra tatoveringsstudioet Lucky 7 Tattoos i Oslo. Han viser til at «alle» ville ha en såkalt tribal tatovering for noen år tilbake. Tatovører flest anbefaler en unik tatovering som har en spesiell betydning for deg.
— Såkalte motetatoveringer er de vi oftest må dekke over, sier Nelson, som foreløpig ikke har hatt noen kunder som vil ha et semikolon.
— Det kommer nok til å spre seg nå. Jeg kommer i alle fall aldri til å angre på denne, sier Sarah Løkken.