- Psykiaterne får for stor makt i rettsvesenet

Når rettssaken mot terrortiltalte Anders Behring Breivik starter mandag den 16. april, må de som skal dømme Behring Breivik forholde seg til to sakkyndigerapporter med stikk motsatt konklusjon.

Motstridende konklusjoner

I den første rapporten, som kom i november i fjor, konkluderte psykiaterne Synne Sørheim og Torgeir Huseby med at 33-åringen lider av paranoid schizofreni og derfor er strafferettslig utilregnelig.

Konklusjonen førte til voldsomme reaksjoner, og tingretten valgte å utnevne to nye sakkyndige, Terje Tørrisen og Agnar Aspaas. De leverte sin rapport tirsdag, og konkluderer med at tiltalte ikke er paranoid, og at han er strafferettslig tilregnelig. De gir Behring Breivik diagnosen dyssosial og narsissistisk personlighetsforstyrrelse.

Vil fjerne paragraf

Psykiater Pål Abrahamsen sier at en fjerning av paragraf 44 i straffeloven, kan være med å styrke norsk rettssikkerhet. Paragrafen sier at "den som på handlingstiden var psykotisk eller bevisstløs straffes ikke".

— Uten denne bestemmelse vil vedkommende bli dømt for det han eller hun har gjort. Først når man skal bestemme straffen, må man ta hensyn til om det er særegenheter ved personen, sier han til Aftenposten.

Abrahamsen tror ikke han er alene om å mene at paragraf 44 bør fjernes.

— Jeg har nok mange med meg på dette. Kanskje burde psykiatrien dempes ned litt i rettsvesenet. Det blir mer likhet for loven ved at folk får en straff for det man har gjort, så får man i ettertid finne ut hvordan man skal gjennomføre straffen.

Abrahamsen påpeker at det allerede før jul, da den forrige psykiatriske vurderingen av Anders Behring Breivik ble gjort, var uenighet mellom de sakkyndige.

Uenighet i kommisjonen

— At man som regel er to sakkyndige, hjelper på rettssikkerheten. Den rettsmedisinske kommisjon, som kommer inn i ettertid og skal vurdere om det er rimelig samsvar mellom premisser og konklusjon i erklæringen, øker også sikkerheten. Men det var tydelig uenighet om konklusjonen mellom de sakkyndige i kommisjonen forrige gang, sier Abrahamsen.

— Flere i kommisjonen gikk ut i mediene og sa fra at de ikke kunne gå med på konklusjonen. Allikevel endte den rettsmedisinske kommisjonen den gangen opp med full enighet. Det gjør denne saken svært spesiell, påpeker Abrahamsen.

Ønsker gjennomgang av reglene

Riksadvokat Tor-Aksel Busch har tidligere erkjent at påtalemyndigheten burde ha begjært tre sakkyndige i første omgang. Han har også tatt til orde for å revurdere reglene for tilregnelighet.

- Jeg mener at vi bør få en gjennomgang av vårt system om hva som skal til for at man er strafferettslig tilregnelig. Jeg har tatt til orde for en slik gjennomgang av reglene tidligere, og dette spørsmålet er ikke blitt mindre aktuelt i dag, sier Busch til Aftenposten.no.

Stortingets særskilte 22.juli-komité har nyliganmodet Regjeringen om en utredning av dagens ordning, og det mener riksadvokaten er gledelig.

— Ved vår behandling av straffesaker ser vi atskillige blir erklært utilregnelige.I andre tilfeller undrer man seg over at en gjerningsperson blir erklært tilregnelig. Dette fåri utgangspunktetbetydelige konsekvenser;og viregistrerer atblant annet pårørendeer svært opptatt av dette, naturlig nok. Det er derfor også naturlig av vi får en gjennomgang av ordningen, herunder de sikkerhetsregimer som knyttes opp mot behandling av de som blir erklært utilregnelige, sier Busch.

Mener psykiatri er for usikker vitenskap

Filosof Einar Øverenget ved Humanistisk Akademi minner om at psykiatri i liten grad en eksakt vitenskap.

— Du er på vitenskapelig usikker grunn når du undersøker en person i dag for å si noe om personens mentale tilstand for et halvt år siden. All vitenskap må være basert på observasjoner. Det innebærer at rettpsykiatrien har et problematisk utgangspunkt.

Øverenget mener som Abrahamsen, at det er uheldig at rettspsykiaterne har så mye makt.

— Den er ikke en så sikker vitenskap at den kan ha en slik posisjon. I den grad rettpsykiatere- og psykologer skal være i retten, bør det være for å si noe om personens mentale tilstand nå, og om personen kan sone. Jeg tror ikke de kan si så mye fornuftig om han var tilregnelig, da han utførte handlingene, sier han.

- Vil alltid være spørsmål om skjønn

Filosof Lars Fr. Svendsen tror ikke det er et tegn på folks rettssikkerhet er truet, selv om ekspertene i denne saken har kommet til sprikende konklusjoner.

- Det er klart at dette alltid vil være et spørsmål om skjønn. Grensen mellom det tilregnelige og det utilregnelige er ikke sylskarp.

Psykiatri er ikke en eksakt vitenskap, men bør ikke utelukkes av den grunn. Da vil vi miste et redskap til å vurdere visse typer handlinger. Så kan man diskutere om disse redskapene er gode nok. Men et rungende nei til rettspsykiatri, syns jeg blir urimelig.

Forskjellige regler i Norge

Svendsen påpeker at han ikke har mulighet til å uttale seg om de psykiatriske vurderingene. Han påpeker imidlertid at Norge har spesielle juridiske regler.

- I Norge er det tilstrekkelig at man har alvorlig psykisk lidelse i gjerningsøyeblikket. I så å si alle andre land må man sannsynliggjøre at handlingen var forårsaket av denne lidelsen. Det tilleggskriteriet har vi ikke i Norge.

I tillegg har mange land døgnobservasjon, som man jo har gjennomført på Behring Breivik i denne siste rapporten. Så vidt jeg vet er dette standard i Sverige. Det er mulig det burde være det i Norge også, fordi man da kan få dannet seg et bedre bilde av vedkommende, sier Svendsen.