OSLO/KRISTIANSAND: Det sier voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk til Fædrelandsvennen.
— Det er gjort forskning hvor en har fulgt store grupper over tid. Her kommer det fram en forskjell mellom de som spiller mye og de som spiller lite, sier Bjørnebekk.
Hun er selv forsker på Politihøgskolen.
Ragnhild Bjørnebekk mener forskning gjort ulike steder i verden, viser det samme. Blant storforbrukerne av voldelige spill er det funnet fire ulike effekter:* Spillerne blir litt mer aggressive av å spille.
De blir mer dehumaniserte, altså at de bryr seg litt mindre om volden de ser i mediene og ute i samfunnet.
De blir mer pessimistiske i verdenssynet og troen på verden.
Spillerne får ønske om å se mer vold.
— Må etterforskes
I retten har Anders Behring Breivik forklart at han brukte dataspillet ”Call of Duty” som trening før terrormassakren. Spillet ga ham realistisk skyte- og siktetrening.
Svein Olaf Olsen, kjent videovoldmodstander og far til en Utøya-overlevende, har anmeldt spillet fordi han mener det bryter straffeloven. Saken er henlagt av Agder-politiet. Men etter Breiviks forklaring i retten forventer Olsen at etterforskningen startes.
— Det vil skje nye tragedier med utgangspunkt i voldsspill hvis ikke samfunnet tar dette alvorlig, sier Svein Olaf Olsen til Fædrelandsvennen i dag.
- Voldsspill vil føre til nye tragedier
Ragnhild Bjørnebekk mener det som kommer fram om Breiviks bruk av spill før terrorhandlingen, er kjent fra andre massakre.Men forskeren mener ikke det er spillene som er utløsende for voldshandlingene. Her er det en rekke andre ting som spiller inn.
Trening, motivasjon og inspirasjon
— Spillene bidrar til at de som er motivert for å bruke vold, får en aktiv læring. Spillene bidrar også som motivasjon og inspirasjon. Dermed kan angrepet bli verre enn det ellers ville blitt, og evnen til å gjennomføre handlingen høyere, sier Bjørnebekk til Fædrelandsvennen.
Hun trekker fram skolemassakren på Columbine High School i 1999 hvor gjerningsmannen hadde spilt det voldelige spillet ”Doom”. Her viste det seg også at spillet var brukt til realistisk skytetrening som gjorde handlingen hans mer brutal.
— Bør voldelige spill forbys for å unngå slike handlinger?
— Jeg vil heller oppfordre spillindustrien til å lage andre spill. Det finnes mange gode, spennende spill som ikke er voldelige, og som inneholder sterke spenningselementer, sier Ragnhild Bjørnebekk.
- Har ingen verdi
Svein Olaf Olsen er imidlertid sikker i sin sak. Han mener det er avgjørende å få voldelige spill bort fra markedet.
— Det er mange som ikke tar skade av å spille "Call of Duty". Men så består ikke samfunnet bare av rasjonelle, voksne mennesker. Samfunnet består av barn og noen som blir påvirket på en uheldig retning for samfunnet. Det må vi ta konsekvensen av i forhold til slike spill, sier Olsen.
— Hvordan skiller spill seg fra for eksempel alkohol som også tar mange liv og har en uheldig påvirkning på mange?
— Spill som ”Call of Duty ”er i en særstilling fordi de ikke har noe verdi. Alkohol har en verdi for veldig mange. Og med alkohol må vi tåle sterke begrensninger i bruken. Med dataspill finnes det ingen begrensinger. Det er fordi ingen har sett konsekvensene tidligere, sier Svein Olaf Olsen.
”Call of Duty” har en anbefalt aldersgrense på 18 år.