– Vi har hatt utfordringer med voksende arbeidsløshet og i en slik tid mener jeg at jordbruket som andre må vise den samme moderasjonen. Jeg var allikevel innstilt på å gi bøndene høyere inntektsutvikling enn andre grupper. Men vi kan ikke gi bøndene 9 prosent inntektsutvikling når andre grupper kan forvente 3, konstaterer Landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp) til NTB.
Både Landbruksdepartementet og jordbruksorganisasjonene bekreftet tirsdag brudd i årets jordbruksforhandlinger. Forhandlingene har pågått siden 5. mai og var på overtid siden 15. mai. Statens første tilbud hadde en ramme på 410 millioner kroner. Det siste tilbudet før bruddet var på 550 millioner kroner, mens bøndenes opprinnelige krav var på 1,45 milliarder kroner.
– Bøndene bør endre markedsbalansen
Landbruksministeren er svært overrasket over organisasjonenes nei. Avtalen ville gitt bøndene en inntektsøkning. Han mener bøndene selv kan endre markedsbalansen og øke sin egen inntekt, ved å blant annet regulere overskuddsproduksjon.
Organisasjonene har en helt annen oppfatning av statens tilbud. Forhandlingsleder og leder i Norges Bondelag Lars Petter Bartnes sier til NTB at regjeringen med sitt tilbud for å regulere markedsbalansen, bommer når de ikke skiller mellom de ulike produksjonene.
– Staten har lagt inn 350 millioner kroner som et potensial for å bedre markedsbalansen. Vi vet at i produksjon av korn, storfekjøtt og melk har vi både produksjonsmuligheter og fin markedsbalanse. Slik at det å legge inn hele den potten og å stoppe inntektsutviklingen av for eksempelvis storfekjøtt, det er vi ikke for, konstaterer Bartnes.
– Vil tette inntektsgap
Bondeorganisasjonene krever at inntektsgapet til andre grupper tettes, og håpet på at oppgjøret ville gi et vesentlig løft for små og mellomstore bruk. Leder Merete Furuberg i Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener at regjeringen mangler vilje til å følge opp Stortingets vedtak om et nytt inntektsmål for jordbruket.
– Det er jo nå vi skal operasjonalisere det inntektsmålet. Det siste tilbudet på 550 millioner kroner, var ikke tilstrekkelig i det hele tatt. Da falt jo både det å kunne inngå en avtale for inntektsmålet, og å samtidig rette opp i dette med feilfordeling, forklarer Furuberg.
Videre til Stortinget
Når jordbrukets organisasjoner nå har brutt årets forhandlinger, går tilbudet fra regjeringen videre til Stortinget, som skal vedta jordbruksoppgjøret. Furuberg håper på en bedre løsning i Stortinget.
– Det må det bli fordi Stortinget har sagt at inntektsgapet skal tettes. Hvis vi skal komme opp til kronemessig lik utvikling som andre, da må vi ha 805 millioner, sier hun.
Statens tilbud i årets oppgjør har en høyere ramme enn sluttresultatet som Bondelaget aksepterte i fjor og året før, men langt under årets krav på 1,45 milliarder kroner.