Å lage influensavaksinen innebærer alltid litt kvalifisert «gjetting». Oppskriften blir bestemt i februar – lenge før vi vet hvilken influensa som faktisk kommer neste vinter.

I år kan det se ut til at Verdens helseorganisasjon (WHO) har bommet.

– Ikke god effekt

Influensatypen som dominerer, H1, passer dårlig med H1-komponenten som er i vaksinen. Derfor får vaksinen dårligere effekt.

Det betyr at dersom du er vaksinert, kan du fortsatt smittes og bli sengeliggende med feber.

Vaksineforsker Gunnveig Grødeland ved Universitetet i Oslo forklarer:

– Det sirkulerer noe B- og H3-influensa. De har vaksinen god effekt mot. Men ikke mot H1, influensaen som foreløpig dominerer.

Vaksinen baserer seg på hvilken influensavariant helsemyndigheter verden over tror kommer til å dominere. Dette er blant annet basert på data fra den foregående influensasesongen.

H1, som omgår vaksinen, utgjorde 90 prosent av de analyserte influensaprøvene i forrige uke. Det viser tall fra Folkehelseinstituttet (FHI).

Beskytter mot alvorlig sykdom

Selv om vaksinen har dårligere effekt denne sesongen, betyr ikke det at den ikke virker i det hele tatt.

Vaksinens viktigste funksjon er å hindre død og alvorlig sykdom. Der fungerer den fortsatt godt, ifølge Grødeland.

Det skriver også FHI i sin ukerapport:

«Det er (...) ventet at vaksinen vil beskytte mot alvorlig sykdom og død».

At vaksinetypene bestemmes i februar – hele ni måneder før de skal settes – er ikke optimalt, ifølge Grødeland ved UiO. Også overlege Preben Aavitsland ved FHI sier at det er vanskelig å treffe.

Årsaken til at vaksinetypene bestemmes i februar er for å få tid til å lage nok doser til september.

– Selv om man ikke treffer helt, skal vaksinering gi noe beskyttelse mot alvorlig sykdom, sier Aavitsland.

– Koronavaksinen er bedre

Ifølge Grødeland er koronavaksinen langt bedre enn influensavaksinen. De fleste koronavaksinene i Norge bygget på moderne mRNA-teknologi.

Teknologien til influensavaksinen er så å si uendret fra 1940-tallet.

Det er flere fordeler ved mRNA-vaksinen, ifølge Grødeland:

  • Den tar kortere tid å lage. Med mRNA-teknologi kunne vi kanskje ventet til april/mai å produsere den, og da ville vi truffet bedre med vaksinetypen.

  • Den gir T-celleresponser, som hindrer alvorlig sykdom. Influensavaksinen gir bare økt beskyttelse mot alvorlig sykdom for de som har vært smittet før.

– Om du bruker den på de som aldri har hatt influensa fra før, er de skikkelige dårlige, sier Grødeland.

– For meg er det krystallklart at koronavaksinen er bedre enn vaksinen mot influensa, legger hun til.

I gjennomsnitt gir influensavaksinen 60 prosent beskyttelse mot å bli syk.

Hvor syk blir du?

I Norge anbefales influensavaksinen til de som er over 65 år og andre som har risiko for å bli alvorlig syk. Men mange unge og friske tar vaksinen fordi de får den gratis på jobb, for eksempel.

Mer enn 400.000 under 65 år som ikke er risikopasienter, har tatt vaksinen mot influensa i år. Disse er ikke garantert å bli mindre syk av influensa.

– Men det er holdepunkter for at de får mildere influensa hvis de blir smittet, enn det uvaksinerte får, ifølge Aavitsland.

Grødeland stemmer i:

– De vil kunne få mildere forløp, men fortsatt ligge hjemme, være syk og ha det ille. Men kanskje bare i én uke, og ikke to.