Onsdagens forsvarsministermøte ved NATOs hovedkvarter i Brussel tok en dramatisk vending da USAs nye forsvarsminister James Mattis fikk ordet.

– USA vil møte sine forpliktelser, men hvis landene deres ønsker å unngå at USA modererer sin forpliktelse til denne alliansen, må hver enkelt hovedstad støtte opp om vårt felles forsvar, sa Mattis.

– Amerikanske skattebetalere kan ikke fortsette å betale en uforholdsmessig stor del av regningen for det forsvaret av vestlige verdier koster, sa han. "Mangel på respekt"

Advarselen skaper ny usikkerhet om president Donald Trumps politikk etter en valgkamp der han flere ganger vekket oppsikt med uttalelser som sådde tvil om viljen til å stille opp for Europa.

Ifølge forsvarsminister Mattis er det simpelthen ikke akseptabelt at amerikanere "betaler mer for sine barns sikkerhet enn andre allierte".

– Når den militære beredskapen tilsidesettes, viser det mangel på respekt for oss selv, for vår allianse og for friheten vi har arvet, og som nå er klart truet, sa han.

Hvordan USA eventuelt vil svekke eget bidrag til forsvarsalliansen, sa Mattis ikke noe om i talen. Men utspillet er en kraftig advarsel til europeiske land om at beskyttelse ikke kommer gratis.

Kravet fra amerikanerne er at hver enkelt alliert må lage nasjonale veikart som viser hvordan de skal nå NATOs mål. NATO har vedtatt at alle skal gå i retning av å bruke 2 prosent av BNP på forsvar innen 2024.

Alliansens egne tall viser at det i dag kun er fem allierte som har nådd dette målet. Norge ligger på snaut 1,6 prosent, og andelen ligger ikke an til å øke de nærmeste årene.

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) ville ikke komme med noen nye løfter fra norsk side da hun møtte pressen etter onsdagens møte.

– Jeg tror NATO vil bruke litt tid på å finne ut nøyaktig hvordan man skal sette opp dette. Det er ingen land som kan forplikte budsjetter for mange år framover og si nøyaktig hvordan andelen av BNP vil utvikle seg, sa hun.

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg forsøkte å spille ned advarslene fra Mattis etter møtet.

– Men jeg ser det som et veldig klart budskap. Det gjenspeiler en politisk realitet i USA, sa han.

Stoltenberg viste også til at NATO i sum har klart å snu den langvarige trenden med kutt i forsvarsbudsjettene i Europa.

– Det store spørsmålet er hvordan vi nå kan sikre at vi holder farten oppe. Det er grunnen til at jeg ønsker velkommen ideer som nasjonale planer. Noen allierte har allerede nasjonale planer, klare løfter og veikart for å øke pengebruken til 2 prosent. Det gjør det mulig å måle og diskutere framskrittene. Men andre allierte mangler slike planer, sa Stoltenberg.

Ifølge ham er det mye som fortsatt er uavklart om hvordan veikartene skal se ut. Saken kommer opp igjen på NATOs toppmøte i Brussel i mai.