COCHABAMBA: 18-åringen fra Lillesand og de to andre kvinnene på henholdsvis 18 og 21 år som er fengslet sammen med henne, skal ha blitt stanset på flyplassen med over 22 kilo kokain i reiseveskene.

— De tre norske kvinnene har havnet i en svært alvorlig situasjon, sier en nordmann som driver bistandsarbeid blant bostedsløse og gatebarn i Cochabamba og Bolivia til fvn.no.

Han sier det med ettertrykk, med over 20 års erfaring fra fengselsbesøk i byen.

Alle anklager som dreier seg om narkotikakriminalitet blir håndtert under en drakonisk lov, "Ley 1008", der de som pågripes automatisk antas å være skyldige, og blir fengslet frem til rettssaken kommer opp, en sjelden hendelse som i beste fall tar noen få år.

Hjelpearbeideren fvn.no har snakket med ønsker å være anonym av hensyn til sikkerheten til de lokale bolivianerne som arbeider i byen, siden det er snakk om et stort narkobeslag.

— For ikke lenge siden ble tre politimenn skutt i byen, etter avsløringer om korrupsjon og narkohandel, forteller hjelpearbeideren.

Politiet i Cochabamba er beskyldt for å være så korrupt at de kan fengsle folk som bærer en bensinkanne, mistenkt for å frakte råstoff til kokain-produksjon.

VET DU NOE OM SAKEN? Send mail til fvn.no

- Elendige forhold

Mannen fvn.no har snakket med har selv besøkt San Sebastian-fengselet der de norske kvinnene sitter fengslet, en rekke ganger gjennom mange år.

— De har havnet i et fengsel som er ganske så elendig. Det er utrolig tøffe forhold i San Sebastian, forklarer han.

Fattigdom, elendige sanitærforhold, vold, mishandling og prostitusjon er hverdagen i bolivianske fengsler.

— San Sebastian er ikke noe unntak, sier hjelpearbeideren.

SAMMENRULLET "CELLE": På slike madrasser må de innsatte sove i større saler. På dagtid rulles og pakkes sakene sammen i et hjørne. FOTO: PRIVAT/Fvn.no Må kjøpe alt

Til fvn.no sier UD at de norske kvinnene må belage seg på at det lokale politiets etterforskning alene kan ta flere måneder. Deretter kan det gå år før en rettssak kommer opp.

I mellomtiden må de tre kvinnene, den eldste med et barn på to år, takle en knallhard hverdag i San Sebastians kvinnefengsel.

— De må ha penger for å kjøpe alt de trenger, både mat og andre ting man trenger for å overleve. Hvis man ikke har penger, får man ingenting, sier hjelpearbeideren.

Enten arbeider man for luselønn i fengselet, eller man prostituerer seg. Det er ikke uvanlig blant de noen hundre kvinnene som sitter fengslet der, mange med hele familien og små barn boende på cellen.

Hver av kvinnene må, etter det fvn.no erfarer, punge ut med tre-fire hundre dollar for å få sin egen celle.

— Har man ikke råd til å kjøpe en celle, blir man henvist til en madrass på et gulv, forteller hjelpearbeideren.

ALLE PÅ ÉN CELLE: Denne familien bor på denne cellen i San Sebastian, på noen få kvadratmeter. Det er faren som i utgangspunktet sitter fengslet, men moren hadde ingen sjans til å forsørge barna utenfor fengselet. FOTO: PRIVAT/Fvn.no Sydde igjen munnen

San Sebastian-fengselet er en forfallen murbygning som ligger ved en hovedvei med mye trafikk.

Godt over halvparten av de innsatte sitter både månedsvis og årevis uten å få sin sak opp for domstolen, og uten å vite når saken deres kommer opp, heter det i en rapport fra organisasjonen Democracy Center.

— De har pusset opp deler av fengselet i nyere tid, men hva ordet "oppussing" betyr i Bolivia, for oss som er vant med norsk standard, kan man jo tenke seg, sier hjelpearbeideren fvn.no har snakket med.

I 1999 var det en stor sultestreik i San Sebastian-fengselet, der de innsatte protesterte på de elendige forholdene de måtte leve under. Fire kvinner sydde igjen munnen sin fullstendig, ti andre korsfestet seg selv med hender og føtter bundet til stålstenger på balkonger i andre etasje under sultestreiken.

Sultestreiken spredte seg også til fengselsavdelingene der menn sitter fengslet.