Dette er mulige tiltak for å begrense smitte, og dette sier norske helsemyndigheter om hvert av dem.

Norge venter med å innføre de mest drastiske tiltakene mot koronaviruset. Verdens helseorganisasjon om at det tas aggressive grep.

Publisert:

Områdedirektør Geir Bukholm og avdelingsdirektør Line Vold ved Folkehelseinstituttet på den hasteinnkalte pressekonferansen onsdag kveld. Foto: Terje Bendiksby

  • Kjetil Magne Sørenes, Aftenposten

Det nye koronaviruset har spredt seg fra Kina til over 30 andre land. At det har nådd Norge, Italia og 12 andre EU-land, gjør at europeiske helsemyndigheter nå er på tå hev.

– Vi befinner oss nå ved et avgjørende punkt, sa WHO-direktør Tedros Adhanom Ghebreyesus på en pressekonferanse torsdag ettermiddag. Han ba om at land som har smitte tar umiddelbare og drastiske tiltak.

– Vi befinner oss i en veldig sårbar situasjon, hvor utbruddet kan gå i alle retninger avhengig av hvordan vi håndterer det, fortsatte han.

Flere land har satt inn drastiske tiltak for å stoppe smitten. Folkehelseinstituttet har laget en notat der de går gjennom ulike tiltak. For Norges del vil helsemyndighetene ikke gå inn for de mest drastiske tiltakene.

1. Screening av alle som reiser inn til Norge:

  • Folkehelseinstituttet mener at nytten av å screene alle som reiser inn i Norge, er for lav i forhold til ulempene det medfører.

2. Tvungen karantene for alle som kommer fra enkeltområder (som Kina):

  • Folkehelseinstituttet mener nytten av dette ikke er stor nok til at det er hensiktsmessig. De peker på at de som virkelig vil slippe unna, vil klare det, at det vil være vanskelig å identifisere alle, og at det vil bli dyrt. Norske helsemyndigheter ber likevel reisende fra epidemiens episenter i Hubei om å «være særlig årvåkne og gjerne redusere sosial omgang de 14 første dagene etter hjemkomst».

3. Stenge skoler, arbeiderplasser, sperre bydeler:

  • Folkehelseinstituttet går foreløpig ikke inn for å stenge skoler, bydeler og arbeidsplasser og lignende, for å begrense kontakt mellom innbyggerne (uavhengig av om de er smittet eller ikke). Årsaken er at kunnskapsgrunnlaget for slike tiltak er «overveiende svakt».

Men Folkehelsedirektøren har altså åpnet for at det kan bli aktuelt å sperre byer og bydeler. I notatet skriver Folkehelseinstituttet at de vil ha høy terskel for å anbefale kommunene slike tiltak, gitt at de har ukjent eller sannsynlig begrenset nytte og at de medfører store praktiske og til dels etiske utfordringer.

«Det er fare for at tiltakenes negative sekundære effekter er større enn den nytten man eventuelt oppnår». heter det i rapporten.

«Denne balansen påvirkes imidlertid av vurderingen av epidemiens sykdomsbyrde og mulighet for å redusere toppen av utbruddet slik at belastningen på helsetjenesten og samfunnet spres mere utover i tid».

For det er en mulig gevinst i denne typen tiltak. Folkehelseinstituttet skriver at stenging av arbeidsplasser og skolestenging (eller forlengelse av ferier) trolig kan redusere smittespredning av influensa, og at det kan antas at det samme er tilfellet ved koronaviruset. Samtidig bemerker Folkehelseinstituttet at er det få dokumenterte tilfeller hos barn og at barn kanskje spiller liten rolle som smittespredere. I så fall gir det liten effekt å stenge skoler.

Beredskapsdirektør Steinar Olsen i Helsedirektoratet skriver i en e-post til Aftenposten at det kan bli aktuelt å gå inn for tiltak som:

  • forbud mot møter og sammenkomster eller påbud om andre begrensninger i den sosiale omgangen overalt der mennesker er samlet.
  • stenging av virksomheter som samler flere mennesker, f.eks. barnehager, skoler, svømmehaller, flyplasser, butikker, hoteller eller andre bedrifter og arbeidsplasser – eller begrensninger i aktiviteter der.
  • stans eller begrensninger i kommunikasjoner.
  • isolering av personer i geografisk avgrensede områder eller andre begrensninger i deres bevegelsesfrihet i opptil sju dager om gangen.
  • pålegg til private eller offentlige om rengjøring, desinfeksjon eller destruksjon av gjenstander eller lokaler. Pålegget kan også gå ut på avliving av selskapsdyr, utrydding av rotter og andre skadedyr, avlusing eller annen smittesanering.

Det er likevel langt mer trolig at myndighetene vil anbefale frivillige tiltak for dem som har mulighet: møte færre andre, jobbe hjemmefra, utsette arrangementer og lignende.

4. Hygienetiltak:

  • Det viktigste rådet fra Folkehelseinstituttet er at de anbefaler befolkningen å påse god hånd- og hostehygiene for å begrense smitte. «Host i albukroken, vask hendene», er rådet.

5. Karantene for smitteeksponerte:

  • Folkehelseinstituttet anbefaler karantene for personer som har vært eksponert for viruset. Formålet er å begrense smittet under inkubasjonstiden dersom det skulle vise seg at de er smittet.

Folkehelseinstituttet erkjenner at tiltaket har utfordringer. Personene må blant annet få tilgang på mat mens de er hjemme, og myndighetene må lage ordninger for at noen overtar omsorgsansvaret som personer i karantene ellers har for barn eller syke. Personer som er i karantene, må heller ikke tape arbeidsinntekt, heter i det notat.

Helsemyndighetene går derfor inn for, inntil videre, «en moderat, frivillig hjemmekarantene med lokale tilpasninger i regi av kommuneoverlegen».

Men dette tiltaket kan bli gitt opp. Når antallet pasienter blir stort, blir hjemmekarantene av nærkontakter vanskelig å gjennomføre og trolig lite nyttig. mener de.

6. Flytting av helsepersonell

Dersom epedemien når Norge, er helsemyndightene bekymret for kapasiteten til helsesektoren. På en pressekonferanse torsdag formiddag fortalte helsedirektør Bjørn Guldvog at myndighetne vurderer å flytte helsepersonell og -utstyr fra områder som ikke er rammet til områdene som blir rammet, når det måtte skje.

Helsemyndightene vil også vurdere å benytte seg av leger og sykepleiere som venter på turnus eller spesialisering.

Venter epidemi i Norge

Og helsemyndighetene venter at mange i Norge vil bli smittet. De forventer at viruset blir introdusert i Norge via enkelttilfeller – slik vi nå har fått med kvinnen i Tromsø. Deretter ventes en fase med lokale klynger «som til en viss grad bringes under
kontroll, men uten at viruset spres ukontrollert i samfunnet».

Deretter tror myndighetene at ganske mange vil bli smittet. Folehelseinstituttet har bedt helsetjenestene planlegge for en situasjon der 25 prosent av befolkningen blir smittet.

«Vi antar at viruset i løpet av 2020 til slutt introduseres i den allmenne befolkningen og epidemien starter i Norge også», skriver Folkehelseinstituttet i notatet.

«Det kan bli utfordrende å påvirke epidemiens gang dersom mange smittede får bare milde, uspesifikke symptomer, men samtidig er smittsomme. Da kan epidemien spre seg nokså ubemerket i flere uker før det dukker opp noen alvorligere tilfeller som gjør det klart at epidemien er i gang. I denne situasjonen vil strategien være å bremse epidemien slik at smittetilfellene og belastningen på helsetjenestene spres over tid», heter i det notatet.

Publisert:
Fædrelandsvennen ønsker en god og åpen debatt. Her kan du bidra med din mening.
  1. Coronaviruset