Flertallet som sa ja til å sende statsministeren til Brussel for å be om tre måneders utsettelse var omtrent like stort som i de andre avgjørende avstemningene de siste to dagene: 327 stemmer for og 299 mot. Dermed var statsminister Johnsons andre nederlag på like mange dager et faktum.

Som ventet kom Johnson umiddelbart med et forslag om å skrive ut nyvalg.

– Landet må bestemme om det er opposisjonslederen eller jeg som skal til Brussel og ordne opp. Dersom det blir meg, vil jeg prøve å få til en avtale, og jeg vet at jeg kan få det til, sa Johnson. Deretter fremmet han formelt et forslag om å holde valg 15. oktober.

For å få til dette, trengte han to tredels flertall, det vil si 434 stemmer. Til sist var det bare 298 som stemte for forslaget. Alle gode ting var ikke tre for den britiske statsministeren.

Corbyn vil vente

Den største kneika for Johnson var at han trengte rundt 100 Labour-representanter på sin side. Til tross for at Labour-leder Jeremy Corbyn i utgangspunktet ønsker seg et nyvalg, vil han ikke gå med på Johnsons timeplan.

Før han sender velgerne til urnene vil Corbyn forsikre seg om at loven om brexitutsettelse blir godkjent i Overhuset og signert av dronningen

– Det valget han tilbyr nå, er som eplet Snøhvit fikk, forgiftet med en «no deal»-brexit, sa opposisjonslederen. Han stilte også spørsmål ved Johnsons strategi for en brexitavtale er.

– Han sier han har en, men kan ikke fortelle oss hva den er. Han kan ikke fortelle EU det heller. Det er overhodet ingenting der. Dersom han har en brexitplan, bør han legge den fram for folket i en folkeavstemning eller i et valg, fortsatte en offensiv Corbyn.

Også Liberaldemokratene og De Grønne vil se Johnson rydde opp før de sier ja til et valg.

– Dette forsøket på å oppløse Parlamentet er desperat og kynisk. Jeg er glad opposisjonspartiene ikke faller for dette. Statsministeren må ta eierskap til det fryktelige rotet sitt, sa De Grønnes Caroline Lucas.

– Det er avgjørende at det ikke blir noe valg før forespørselen om utsettelse er avgjort, akseptert og implementert, la hun til

EU avgjør

Etter to intense dager med debatt, lyktes det altså å få gjennom et vedtak for å hindre en hard brexit 31. oktober. Bare dager før Johnson skal suspendere Parlamentet, har motstanderne lagt opp til å forlate unionen 31. januar neste år.

Men selv med et lovvedtak på hjemmebane i lomma, er britene fortsatt avhengige av at EU-landene enstemmig går med på en utsettelse. Onsdag sa en europeisk diplomat at EU-lederne trolig vil sa ja «dersom det kan forhindre en kaotisk brexit».

Ifølge nyhetsbyrået AFP sa diplomaten også at den politiske krisen i Storbritannia har gjort forhandlinger vanskelig.

– Det er et grunnleggende problem at regjeringen og Parlamentet er uenige om hva de vil. Det er mulig et valg kan endre det. Det er naturligvis et problem å ha en regjering som ikke har støtte av flertallet i Parlamentet, forklarer kilden.

Tirsdag mistet regjeringen sitt knappe flertall da Phillip Lee byttet side og gikk – bokstavelig talt – over til Liberaldemokratene. I tillegg ble 21 konservative parlamentsmedlemmer ekskludert etter å ha stemt mot regjeringen. De får heller ikke stille til valg for toryene ved neste korsvei.

Utsettelse – ikke løsning

Det gjenstår også å se om den fastlåste brexitsituasjonen i Storbritannia er bedre i januar. Onsdagens vedtak skyver bare på problemet, det løser ikke den gordiske knuten EU-utmeldingen har blitt.

Forslagsstiller Hillary Benn bekreftet indirekte dette problemet da han åpnet debatten. Benn påpekte at forslaget om å søke en utsettelse er lagt fram på vegne av representanter som har svært ulikt syn på brexit. De er med andre ord enige om hva de ikke vil ha – en hard brexit – men ikke hva de faktisk vil ha.

– Dersom dette vedtas, vil det etterlate oss i skjærsilden med enda en utsettelse, advarte brexitminister Stephen Barclay før avstemningen.