– På lang sikt er det bare tre tiltak som virkelig monner for å bedre situasjonen i den norske kraftforsyningen – mer kraft, mer nett og mer effektiv bruk av energien vår, sa Aasland i sin redegjørelse for Stortinget om strømsituasjonen.
Han sier at vi «må erkjenne at denne høsten blir tøff».
– Men folk skal være helt trygge på at vi vil stille opp så lenge denne krisen varer, og tar grep for en sikrere strømforsyning her og nå, sier Aasland.
– Handling
Han presenterte ikke nye konkrete tiltak for å håndtere strømkrisen, men viste til mye av det regjeringen allerede har gjort.
Strømstøtten til husholdninger ble trukket fram. Aasland pekte også på strømstøtten til bedrifter, som ble lagt fram før helgen.
– Regjeringens svar har hele veien vært handling. Nye tiltak har blitt etablert etter hvert som situasjonen har utviklet seg, sa Aasland.
I alt vil regningen for strømstøtte til husholdninger og bedrifter komme på i alt 44 milliarder kroner, ifølge statsråden.
Pøsregnet uteblir
Etter en sommer med rekordlav vannstand i kraftmagasinene i Sør-Norge, mener Aasland at oppfordringen til kraftprodusentene om å spare på vannet har fungert. Men situasjonen er ennå ikke løst.
– Vi er nå inne i en høstperiode hvor det normalt skal komme mye vann. De siste ukene har dessverre vist en annen værutvikling enn vi skulle håpe på, men det kan fortsatt komme betydelig tilsig til vannkraftsystemet i Sør-Norge før vinteren setter inn. Dette vet vi mer om noen få uker, sier Aasland.
Han understreker viktigheten av at kraftprodusentene fortsetter å spare på vann som kan brukes til vinteren.
Advarte mot makspris
I redegjørelsen advarte Aasland Stortinget mot å vedta makspris på strøm.
– Vi løser ingen problemer med å vedta en lav pris på strøm, når problemet er at vi ikke har nok strøm, da forsterkes problemene, sier han.
Det haster også med å gjennomføre de tiltakene som varig forbedrer situasjonen, mener han.
– Regjeringens mål er klart – vi skal ha tilstrekkelige mengder med rimelig energi, og dette skal fortsatt være et konkurransefortrinn og et grunnlag for grønn industrivekst og lavere klimagassutslipp i Norge.
Olje- og energiministeren varslet også at han vil legge fram en konkret plan for å redusere energibruken i bygg med minst 10 TWh i 2030.
– Dette vil være et taktskifte i arbeidet med mer energieffektive bygg, som vil gi folk lavere strømregning og Norge et mer konkurransekraftig næringsliv, sier Aasland.
Hjertesukk
Statsråden avsluttet sin redegjørelse med følgende hjertesukk:
– Den politiske debatten hadde blitt bedre om flere var villige til å ta inn over seg de vanskelige avveiningene vi står overfor. Energiens dilemma er, satt på spissen, at ingen vil ha vindkraft på land, ingen vil ha kraftmaster, ingen vil ha ny vannkraft og det er også skepsis til vindkraft til havs. Men alle vil ha nok og billig strøm, sier Aasland
– Det er dessverre ikke mulig å få både ny og rimelig fornybar kraft i en skala som monner, uten at det får noen konsekvenser for natur og andre interesser, slår han fast.