— Dette gjør at streiken går over i en enda mer alvorlig fase, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) til Aftenposten etter at partene søndag kveld brøt samtalene. Dermed fortsetter streiken.

— Svært synd, sier Røe Isaksen.

— Enda flere barn og foreldre blir rammet, og i verste fall blir noen av dem som startet på skolen i forrige uke. Både jeg, skoleelever og foreldre hadde håpet inderlig at det skulle kommet en løsning i dag.

Så lite skilte partene

Hva skal skje når en rektor er uenig med lærerne på en skole om hvor mye tid lærerne skal være på skolen?

Uenighet om dette enkeltpunktet var avgjørende for at det søndag kveld ble fullt brudd og videre streik.

Dermed blir 100.000 elever ved over 200 skoler rammet.KS sier at deres siste forslag gikk ut på at lærerne skulle være 4 dager mer på skolen i løpet av skoleåret, i tillegg til dagens pålagte tid.

Dagens avtale sier at lærerne må være henholdsvis 29, 31 og 33 timer på skolen, avhengig om de underviser på barnetrinn, ungdomstrinn eller videregående.

KS var villig til å beholde dette timetallet dersom lærerne gikk med på fire dager ekstra "til samarbeid, planlegging og annet" dersom lokale forhandlinger ikke førte frem.

De to andre alternativene var, ifølge KS:

  • 3 timer timer mer på skolen i uken.

  • 1 time mer i uken, pluss to dager ekstra til samarbeid og planlegging.

Lærerne trengte ikke lang tid på å si nei. I løpet av 30 minutter var møtet over.

Dette var de enige om

Fra begge sider av forhandlingsbordet får Aftenposten høre at det egentlig ikke er veldig mye som skilte partene.

Både lærerne og KS var enige om at spørsmålet om arbeidstid burde løses lokalt på den enkelte skolen.

— Vi har vært enige om at det må legges til rette for en bedre samarbeidskultur i skolene, med mer tilstedeværelse, sier Per Kristian Sundnes som er forhandlingsleder for KS.

— Vi har vært enige om at det er nødvendig med lokale prosesser for å finne gode ordninger tilpasset skolene, sier han.

Ikke en time mer på skolen

Ragnhild Lied i Utdanningsforbundet bekrefter at streiken bunner i manglende tillit mellom lærerne og deres arbeidsgivere, blant annet i spørsmålet om hva som skjer når partene ikke blir enige lokalt.

Lærerne mener kravene fra KS er uttrykk for grunnleggende mistillit, selv om det på papiret bare er snakk om en fire dager mer i året.

— Om lærerne pålegges slikt, kan de ikke lenger stole på at de har den fleksibiliteten de trenger for å ta seg av elevene når det er behov, rette hjemme og forberede neste dag i travle perioder, sier Lied.

— Det er en sterk opplevelse der ute av at lærerne ikke har tillit fra arbeidsgiverne.

- KS har ikke vært tilstrekkelig imøtekommende. De står fast på at lærerne skal ha mer bunden tid, sier leder i Skolenes landsforbund Anne Finborud.

— Det er dette 80 prosent av norske lærere har sagt et klart nei til. Det er uaktuelt for SL å godta en løsning som innebærer mer bunden tid enn hva lærerne har i dag.

Lærerne mener på sin side at de har vært konstruktive for å få en løsning på konflikten siden de har foreslått at dagens avtale videreføres, og at det nedsettes en partssammensatt gruppe som skal jobbe for et bedre samarbeid mellom lærerne og skoleeierne.

Mer alvorlig

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sier til Aftenposten at han tror både foreldre og elever forventer at partene gjør alt for å finne en løsning. Han gjør det klart at det ikke er Regjeringen - men partene - som har ansvaret for å bli enige.

- Hva er det mest alvorlige etter at partene brøt samtalene i dag?

- Det mest alvorlige er at det nå rammer enda flere barn og unge. For mange elever blir det mange dager borte fra skolen. I tillegg har planleggingsdagene forsvunnet, sier Røe Isaksen til Aftenposten.

— Begge parter sa før helgen at de ville prøve å finne et grunnlag for å bygge ny tillit. Nå sier de at de ikke har klart det. Nå må vi forvente at partene fortsetter arbeidet med å bli enige. Det er partene som sitter med nøkkelen til hvor langvarig det blir.

— Jeg tror både foreldre, elevene og andre rundt forventer at man gjør sitt aller ytterste, sier kunnskapsministeren.

Skolestreiken har allerede kostet omlag 53.000 tapte arbeidsdager i løpet av åtte uker. Den historiske storstreiken i undervisningssektoren i 2010 kostet ca 120.000 dager.