Flomfaren i Numedalslågen ved Kongsberg er på rødt nivå. Også i nedre del av Skiensvassdraget og andre steder i Telemark, Vestfold og Buskerud er det varslet storflom i dag når ekstremværet «Petra» kommer inn over Østlandet.

Hva avgjør om det blir flom?

Enkelt sagt er det to faktorer som avgjør om det blir flom: hvor mye nedbør kommer det, og hvor mye vann er det fra før. Er det tørt i jorden, trekker bakken til seg store mengder vann. Er jorden mettet, må vannet finne seg en vei på overflaten.

— Kommer det 40 millimeter regn på en helt tørr bakke midt på sommeren, blir det bare en god jordbløyte, og det skjer lite i vassdragene. Like mye regn på våt bakke får derimot voldsomme konsekvenser. Da får vi ikke den samme forsinkelsen der vannet lagres i bakken, sier vakthavende hydrolog Erik Holmqvist i NVE til Aftenposten.

Hvorfor flommer det over nå?

Vannmagasinene og innsjøene er allerede fulle, og jorden er mettet når det nå kommer store mengder nedbør med ekstremværet.

— En flott vinter med rekordmye snø i fjellet ga et voldsomt tilsig smeltevann til de regulerte vannene gjennom sommeren. Det ble kombinert med mye regn i sommer og nå tidlig på høsten, forteller Holmqvist.

Hvordan vet vi hvor og når det blir flom?

Flomvarslene som NVE sender ut, er basert på modeller som tar hensyn til hvor fuktig det er i bakken, hvor mye regn som er ventet og hvilke temperaturer som er meldt. Modellene er justert av NVE basert på flere år med flomerfaringer.

— Vi samarbeider tett med meteorologene og har kontakt flere ganger i døgnet. Vi har mye av den samme usikkerheten som dem. Ofte lager vi varsler som ikke er veldig detaljert – på enkeltbekker har vi ikke mulighet til å forutse mye. Noen større vassdrag kan vi si noe om. Men jo mer detaljert, desto mer usikkert, sier Holmqvist.

Hvordan styres vannmassene?

Det er vannkraftselskapene selv som styrer hvilke demninger som skal stenges eller åpnes og hvilke kraftverk som skal stanses.

— Flere har stoppet kraftverk for å hindre at mer vann renner nedover i vassdragene. I sammensatte, regulerte vassdrag krever det mye detaljkunnskap. Kraftselskapene «manøvrerer» og kan holde igjen vann noen steder og skru av kraftverk, sier Holmqvist.