— Det vi har av beredskapsinformasjon om flom og skred har store hull, sier førsteamanuensis Geir Vatne ved Geografisk institutt ved NTNU i Trondheim.Etter storflommen i 1995 startet NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) prosjektet med å lage flomsonekart, der de mest flomutsatte elvene ble kartlagt.

— NVE prioriterte vassdrag der det var fare for oversvømmelse av store, bebygde arealer. Men skadevirkningen kan være vel stå stor av flom i bratte sidevassdrag. De kan utløse ras, føre med seg store mengder sedimenter og føre til at elver skifter løp, sier Vatne til NTB.

Klimaendringer vil trolig gi flere hendelser med intens, kraftig nedbør.

— Fredag i forrige uke ble en sedimentasjonsdam på Oppdal, der vi har et prosjekt, fylt med 2.000 kubikkmeter sedimenter i løpet av tolv timer med kraftig nedbør. Trolig står denne korte hendelsen for 95 prosent av den årlige materialtransporten i vassdraget, sier Vatne. (©NTB)