OSLO / KRISTIANSAND: Msn-konto fikk de da de gikk på barneskolen, i dag er innstillingene på Facebook-kontoene justert slik det passer dem best.

De er rett og slett erfarne brukere av sosiale medier, og logger seg sjelden av.

I Aftenposten i går kunne vi lese om hvor lite som skal til: Et profilbilde fra Facebook var alt som skulle til for at Lene Linge (39) dukket opp på pornosider fra hele verden. Det må da være skummelt å forholde seg til?

Nøye

— Vi tenker ikke så mye på at bilder som legges ut kan misbrukes slik. Vi kan ikke være så paranoide, sier Trine Bakke Lindberg og Anna Røysamb Hjeltnes, begge 17 år.

For jentene er nøye på hva som legges ut av bilder og informasjon. De sender stort sett meldinger til lukkede grupper på Facebook.

Er de på fest og det blir tatt bilder av dem, får fotografen beskjed hvis bildene ikke skal legges ut.

Gir beskjed

Ser de at det ligger bilder ute som de ikke liker eller mener er støtende eller drøye, gir de beskjed om at bildene skal fjernes. Stort sett går det greit.

— Tåler ikke et bilde å bli lagt ut på nett, skal man ikke dele eller sende det. Det du gjør i virkeligheten, gjenspeiler seg i det du gjør på nett, mener Gar Germundson (17).

Det er Finn Stephansen-Smith (17) og Erlend Mørch (17) enige i.

Fyllebilder

De fem ungdommene mener man selv er ansvarlig for å sørge for at upassende ting ikke havner på nettet.

Samtidig mener de at det vil være en annen forståelse for hva som ligger ute når de er voksne.

— Hele vår generasjon kommer til å godta at man finner fyllebilder av statsministeren om 20 år, sier Erlend.

De er alle svært bevisste på hva de gjør på sosiale medier, og hva de legger ut.

Å såre noen bevisst ønsker de ikke, men de innrømmer at det kan være lett være litt tøff på nettet - og at noen kan misforstå når man ikke ser den man henvender seg til.

— Man må være smart som person, ikke som internettbruker. Erfaring gjør at man lærer hvor grensene går, forklarer Finn.

Sjikanen øker

Ifølge Øystein Sæbø, som er førsteamanuensis i informasjonssystemer ved Universitet i Agder, øker sjikanen på nettet. Dette har med omfanget av nettbruken å gjøre.— Det som går igjen i mediebrukerundersøkelser, er at ryggmargsrefleksen av å tenke gjennom det man gjør, har utviklet seg positivt de siste årene. Mange flere sier at de er opptatt av og tenker gjennom det de legger ut, sier Sæbø.

Bommer

Han legger imidlertid til at selv om ungdommer sier at de tenker igjennom handlingene sine, bommer mange på hvordan budskapet oppfattes av mottageren når de foretar et valg.

— Det er langt enklere å tolke det som sies når man står ansikt til ansikt. Generelt sett ser man at langt flere opplever selv at de blir sjikanert enn de som selv sier at de mobber. Dette gjelder både gutter og jenter. Gutter opplever sjelden at de mobber, mens jenter i større grad ser at de bidrar til digital mobbing, sier Sæbø.

Kamera over alt

At ungdommer selv tar ansvar for å hindre ting i å legges ut på nett, ser Sæbø på som en naturlig del av de unges virkelighet:

— De yngste oppfatter i større grad enn voksne at de lever i et samfunn hvor kamera er tilstede hele tiden, over alt. De har lært seg å måtte leve med at alt kan legges ut på nettet, og har tatt konsekvensen av det, sier Sæbø, som viser til at voksne brukere på sosiale medier som Facebook gjør vel så mange tabber som de yngste.

Stort ansvar

Å sende private meldinger fra en privat konto, samt å misbruke en persons identitet og lage falske profiler på Facebook og Twitter er alvorlig. Også støtende bilder er uakseptabelt.

De mener skolen og foreldrene har et stort ansvar for å gi de yngre nettbrukerne kunnskap om nettvett.

— Verden er definitivt blitt et verre sted for naive mennesker, sier Gar.

Ungdom lever på nettet og har til en viss grad tilegnet seg en fingerspitzgefühl, sier Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet. Men også de har et behov for kunnskap om hvordan nettet fungerer.

Fritt vilt

— Knekker du ikke kodene, er du fritt vilt. Det er ikke alltid lett å se konsekvensene av de kjappe vurderingene man ofte gjør på nettet. I tillegg vil Facebook at du skal gi mest mulig informasjon om deg selv slik at selskapet kan bruke det til sine formål. Det er mange ikke klar over, sier Tennøe.

Teknologirådet har jobbet mye med digital mobbing, og har blant annet utformet verktøyet ”Du Bestemmer”, som skal hjelpe elever og lærere til å diskutere bruk av digitale medier, sette grenser og unngå mobbeatferd.

Ekstrem belastning

For dem som opplever å bli mobbet eller misbrukt på sosiale medier eller på nettet, kan belastningen bli enorm.

— Et uheldig bilde eller video blir som et nettvirus som spres veldig fort. Privatpersoner, i noen tilfeller barn og ungdom, blir utsatt for et massivt trykk som tidligere har vært forbeholdt politikere og andre offentlige personer å føle på kroppen. Det er også et paradoks at overgripere får sitt personvern beskyttet, mens personvernet til den som utsettes for sjikane ofte ikke vernes, sier Tennøe.

Han peker på at det ikke er mange hemmeligheter på nettet.

— Alle blir tvunget tenke på seg selv som offentlige personer. Poenget er at det som legges ut, det forsvinner ikke og er søkbart, sier han.