Hatet og volden mellom de religiøse og etniske gruppene i Den sentralafrikanske republikk når i disse dager nye høyder. Nær moskeer og kirker finner franske soldater og de nødhjelpsarbeiderne som fremdeles befinner seg i hovedstaden Bangui, fellesgraver med lemlestede lik. Rundt om i byen jakter grupper av unge bevæpnet med køller og macheter på andre unge og barn.
— Vi vil ikke lenger ha muslimer her i byen. De skal ut. Om nødvendig vil vi drepe dem alle sammen, roper unge kristne til franske soldater når de vil forhindre bevæpnede kristne i å trenge inn i gater og nabolag med muslimske innbyggere.Det hjelper ikke at imamen Oumar Kobine Layama og biskop Dieudonné Nzapalainga nesten daglig oppfordrer sine trosfeller om å legge ned våpnene og igjen begynne å snakke og arbeide sammen.
De to religiøse lederne minner igjen og igjen om at kristne og muslimer til nå har levd sammen i fred, noe som er tilfellet nesten overalt i Afrika sør for Sahara.
Mange steder i Afrika forsøker derimot ytterliggående muslimer og kristne å vinne tilhengere ved å skape et motsetningsforhold mellom kristne og muslimer. Det er blitt et viktig fenomen, men religionen forklarer ikke alle problemene.
— Mange konflikter har fått et religiøst dekke, sier Bjørn Møller, professor ved Aalborg universitets avdeling i København, som i mange år har arbeidet med konflikter i Afrika.
”Kristne korstog”
Det religiøse elementet er derimot veldig synlig, og i land som Somalia, Sudan og Nigeria er det blant mange faktorer i de lokale konfliktene, som i visse tilfeller også fører til utenlandsk innblanding.Bjørn Møller viser til konflikten i Somalia, hvor den kristne staten Etiopia med støtte grep inn i julen 2006. — Det ble i Somalia fremstilt som et kristent angrep på et muslimsk land, og Al-Qaida har snakket om et korstogfenomen, sier Bjørn Møller, som samtidig minner om at det bor mange muslimer i Etiopia.
Han peker også på at intervensjoner mot muslimske land ikke finner sted på grunn av at de gjeldende landene er muslimske.
Grunnene kan være frykt for oppløsning av hele nasjoner og etablering av terrorbaser, og religionskriger mellom stater blir ikke virkelighet. Vi kommer ikke til å oppleve et «sammenstøt mellom sivilisasjoner», vurderer Møller. Det er en henvisning til den amerikanske historikeren Samuel Huntingtons berømte bok med tittelen ”Clash of Civilizations”, men det utelukker ikke voldelige operasjoner.
— En del muslimer ser verden gjennom Huntingtons briller, sier Bjørn Møller.
Religion og maktkamp
Det er for eksempel tilfellet for de islamistiske gruppene som de siste årene har angrepet mål i Øst-Afrika.
En islamistisk terrorgruppe viste direkte til situasjonen i Somalia da den i september i fjor angrep butikksenteret Westlake i Kenyas hovedstad Nairobi.
— Vi straffer Kenya fordi Kenyas regjering deltar i massakrer på uskyldige muslimer i Somalia, het det i en uttalelse fra gruppen etter angrepet, som kostet minst 25 mennesker livet. Det var en henvisning til at Kenya i 2011 sendte soldater til Somalia for å delta i bekjempelsen av terrorgruppen Al-Shabaab.Det samme er tilfellet i Nigeria i dag. Siden mai 2013, da det ble erklært unntakstilstand i den nordlige delen av landet, har den islamistiske gruppen Boko Haram drept rundt 1200 sivile i nesten 50 attentater og angrep på sivile mål. Det opplyste FN nylig.
Boko Harams mål er å ”befri” den nordlige delen av landet med formål å skape en islamistisk stat. Gruppen utnytter i sin propaganda også den skjeve fordelingen av ressurser i landet og de nordlige regionenes svake politiske representasjon på nasjonalt plan.
Fare for terrorisme
Andre steder forsøker islamistiske grupperinger også å utnytte makttomrom, eller de knytter seg til lokale grupper som tuaregbefolkningen i det nordlige Mali. Tuaregene gjorde i fjor opprør mot sentralregjeringen i den sørlige delen av landet.
— Vårt mål er å gjøre Mali til en muslimsk stat, lød det for eksempel fra den algeriske terrorgruppen AQIM (Al-Qaida i Islamsk Maghreb), som leverte størsteparten av soldatene i konflikten. Frem til den franske intervensjonen i landet i fjor, var soldatene nær ved å velte regjeringen i hovedstaden Bamako.
Bakgrunnen for den raske franske reaksjonen, som fikk støtte fra blant annet USA og Danmark, var ikke kun å hindre kaos i et område hvor Frankrike fremdeles har store interesser.
For president François Hollande var det like viktig å forhindre at Mali og hele Sahel-regionen utvikler seg til en base for terrorister. Nå frykter USA og Frankrike at terrorismen også sprer seg i Den sentralafrikanske republikk.
Evangelister og muslimer
Afrikanske eksperter advarer også mot den radikale islamismen. Jesuittpresten Ludovic Lado fra Kamerun, som har skrevet en rekke artikler og bøker om religiøse forhold i Afrika, peker på den afrikanske tradisjonen med et godt forhold mellom kristne og muslimer.
— Den terroristiske jihadismen utgjør derimot en sann trussel mot de fredelige relasjonene mellom kristne og muslimer, og visse kristne fundamentalister spøker ikke med å svare på vold med vold.Det er nøyaktig det som skjer disse ukene i Den sentralafrikanske republikk, hvor kristne danner militser for å forsvare seg mot muslimer fra Séléka-militsen. Séléka-militsen støtter president Michel Djotodia fra det muslimske mindretallet, som kun utgjør omtrent 15 prosent av befolkningen.
Djotodia kom til makten etter et kupp mot president François Bozizé, som var tett knyttet til kristne, evangelistiske grupper, som vinner sterkt frem i Afrika.
Mange muslimer anklaget president Bozizé for å utelukke dem fra det politiske liv. Kristne har de siste årene derimot pekt på at innvandringen av muslimer fra den nordlige delen av landet og fra Tsjad og Mali skader deres økonomiske interesser.
Religion som unnskyldning
I land som Nigeria og Elfenbenskysten har de siste årenes spenning i høy grad vært av økonomisk karakter. I begge landene har de nordlige, overveiende muslimske områdene vært politisk og økonomisk marginalisert i forhold til den sørlige, overveiende kristne delen.
— Det var like før Elfenbenskysten ble offer for et forsøk på å bruke religion i en politisk konflikt mellom nord og sør, vurderer Ludovic Lado.
I Sudan begynte mange års blodige konflikter for alvor i 1983, da regjeringen innførte sharialovgivning i hele landet. Striden mellom den nordlige og den sørlige, hovedsakelig kristne, delen av landet, var også et oppgjør mellom forskjellige etniske grupper. Det var også tilfellet i Mali, hvor tuaregene i nord krevde selvstendighet eller utstrakt selvstyre.
I mange land truer splittelse, og dramaet i Den sentralafrikanske republikk er nærmest symbolsk. I går var tusenvis av kristne samlet rundt en kirke i Bangui, mens muslimske innvandrere fra Tsjad, som har levd i byen i flere tiår, var på vei ut av byen og landet i konvoier med lastebiler. Det var et tydelig bilde på at sameksistensen var slutt.