President Santos får fredsprisen for sin iherdige innsats for å ende borgerkrigen i Colombia og for å ha fått på plass en fredsavtale i hjemlandet, uttalte leder for Nobelkomiteen, Kaci Kullmann Five.
– Den Norske Nobelkomite ønsker med tildelingen av årets fredspris til president Juan Manuel Santos å gi en oppmuntring til alle dem som kjemper for å skape fred, forsoning og rettferdighet i Colombia, sa Five da hun offentliggjorde tildelingen fredag.
Five understreket at fredsarbeidet i Colombia ikke har stanset, selv om et lite flertall av befolkningen stemte nei til fredsavtalen nylig.
De stemte nei til en konkret fredsavtale – ikke til fred, poengterte hun.
Hyller tildelingen
I Vandrehallen på Stortinget ble tildelingen mottatt positivt på begge sider av den politiske midtstreken.
– En modig og framtidsrettet beslutning, sier Aps Marit Nybakk til NTB.
Hun påpeker at fredsforhandlingene i Colombia er en av de viktigste fredsprosessene som pågår i verden i dag. Fremskrittspartiet kaller tildelingen «klok», men lite kontroversiell.
– Jeg håper det er en inspirasjon til å gjennomføre avtalen, og at begge sider finner felles forståelse og enighet når man nå setter seg, sier Frps Christian Tybring-Gjedde.
Høyres parlamentariske nestleder, Nikolai Astrup, mener årets fredspristildeling anerkjenner det krevende arbeidet med å bringe partene til forhandlingsbordet.
– Men fredsarbeidet er først og fremst partenes fortjeneste, og hadde ikke kommet i stand uten president Santos' innsats, sier Astrup.
Ber om fortsatt fredsarbeid
Nobelkomiteen har valgt å ikke dele fredsprisen med de andre partene i fredsprosessen i Colombia, fordi den mener president Juan Manuel Santos har spilt den viktigste rollen.
– Det har vært tatt andre initiativ tidligere for å oppnå fred, men Santos gikk fullt og helt inn for oppgaven og med en sterk vilje for å oppnå et resultat, derfor har vi lagt vekt på han. Han er også landets regjeringssjef, uttalte Five.
Prisen må ses som en oppmuntring til videre fredsarbeid. Komiteen ber alle parter ta ansvar og delta i de fredssamtalene på en konstruktiv måte.
– Faren for at fredsprosessen vil stoppe opp og borgerkrigen blusse opp igjen, er reell. Desto viktigere er det at partene, med president Santos og FARC-geriljaens leder Rodrigo Londoño i spissen, fortsatt respekterer våpenhvilen, sa Five.
Valgte fredens vei
Konflikten mellom regjeringen og landets største geriljagruppe har pågått siden 1964. Over 220.000 mennesker er drept, og 6 millioner er drevet på flukt som følge av den langvarige konflikten.
Borgerkrigen er en av de mest langvarige interne konfliktene i verden etter å ha pågått i 50 år.
– Vi er lei av krigen, og vi vil ikke akseptere vold som middel for å forsvare ideer. Vi sier høyt og tydelig nei til mer krig, sa Santos under den symboltunge seremonien der fredsavtalen med den marxistiske geriljaen ble undertegnet for under to uker siden.
Inntil de hemmelige sonderingene om en fredsavtale ble kjent i 2012, var det vanskelig å se at det skulle være Santos som ville føre landet inn i en dialog med FARC. Santos har nemlig bygget mye av sin karriere på alliansen med sin forgjenger i presidentstolen, Alvaro Uribe, som sto for en nådeløs kamp mot FARC.