OSLO: Fra 2005 til 2008 var jeg i kontakt med min far bare én gang, opplyste Bjarte Baasland i retten. Min far ble ikke kjent med lånene før våren 2008, sa Baasland. Han benyttet anledningen til å refse mediene som har omtalt saken, blant annet fordi det tidlig ble brukt både navn og bilde. Han mente at politiet også hadde gjort seg skyldig i løftebrudd ved å gå ut med opplysninger som var kommet fram i avhør.

— Jeg tror saken har fått så stor oppmerksomhet på grunn av min far, sa Baasland.

Bjarte Baasland er sønn av tidligere biskop i Stavanger, Ernst Baasland.

— Jeg har ofte spurt meg selv: hva var det du tenkte, hvor ble det av den sunne fornuften? Jeg har brukt mye tid på selvransakelse. Jeg håper og tror at jeg kan gå videre i en ny retning, Jeg er veldig lei meg for de konsekvensene dette har hatt for min familie og kreditorene. Jeg tror at saken også har vært medvirkende til at min mor nå sliter med en meget dårlig helse.

Baasland sier at han har lyst til å jobbe med å hjelpe andre spillavhengige.

Mor visste ikke om spillingen

Bjarte Baasland sier i retten at han aldri hadde sagt til sin mor at han brukte pengene han lånte til å spille på nett.

I mars 2007, da den samlede gjelden var kommet opp i over 18 millioner kroner, spurte Bjarte Baasland sin mor om et ytterligere lån på 5,8 millioner kroner. For første gang ba Nustad da om konkrete svar fra Baasland om hva pengene skulle brukes til.

— Nustad ville ha tilsendt informasjon per epost. Denne informasjonen ble sendt fra meg via min mor 12. mars 2007. Da var jeg i dyp gjeld på grunn av spill. Det var vanskelig for meg å forklare mine nærmeste at jeg var spillavhengig. Så i den epost jeg da sendte var det vanskeligå si at dette skulle gå til internettspilling. Jeg hadde ikke tenkt ut noen forklaring før jeg fikk spørsmålet fra Nustad den dagen, forklarer Baasland.

Baasland fortalte i stedet at han hadde blitt kontaktet av gründere som ønsket å starte nye selskaper. Jeg sendte min mor en mail som skulle stamme fra en annen person. Jeg hadde tidligere forklart min mor at jeg bodde hos en forretningspartner, Tor Egil Borrevik. Denne personen eksisterer ikke, opplyser Baasland. Eposten inneholdt ingen nærmere beskrivelser av prosjektet, ut over at de dreide seg om it-bransjen.

Baasland hadde tenkt tanken om å kontakte gründere han kjente gjennom First Tuesday.

— Jeg hadde vært i kontakt med folk i Tsjekkia i januar 2007, men bare for en uformell prat. Det var ingenting konkret, forklarer Baasland.

Baasland opplyser på spørsmål fra dommeren at han mente at det var liten forskjell på å spille på nett eller spekulere på børsen, og at siden det tidligere ikke var spurt om hva pengene skulle brukes til, sto han fritt til å bruke pengene som han ville.

— Jeg fortalte aldri min mor at pengene gikk til spill, sier Baasland.

Etter at Nustad hadde mottatt eposten fra «Borrevik», tok hun kontakt fordi hun hadde behov for mer informasjon. Da ringte Baasland til Nustad og gjentok det han hadde sagt i eposten.

– Avslutningen ble at jeg måtte kontakte Endre Havnås i Mallin Eiendom AS, et selskap som eies av Nustad. Hun ville at kontakten skulle gå gjennom ham. Dette var enten 12. eller 13. mars 2007. Vi snakket en stund, men det virket ikke som om han vurderte dette seriøst. Jeg forklarte også at det ville være vanskelig å returnere til Norge uten å ha fått gjennomført dette. Det hadde jeg også forklart til Nustad.

I virkeligheten hadde Baasland ingen konkrete prosjekter gående i Tsjekkia eller andre steder.

Ville ha skriftlig kontrakt

Bodhild Baasland opplyste noe seinere til Bjarte at Havnås hadde frarådet Nustad å ytterligere lån.

— Men like etter fikk jeg vite at Nustad likevel hadde bestemt seg for å låne ut 5,8 millioner mot at det ble laget en skriftlig kontrakt på beløpet som totalt var lånt ut.

Det ble laget en tilbakebetalingsplan for 24 millioner kroner der det skulle betales fem millioner kroner per uke. Lånet ble utbetalt i tre omganger. Siste utbetaling var 19. mars. Helt til slutt, i mai 2007, lånte Baasland ytterligere 2,5 millioner kroner. Dermed var gjelden til Nustad oppe i 26,6 millioner kroner.

Hektiske lånetopptak

Bjarte Baasland innledet en periode med hektiske låneopptak helt fra han dro til Berlin i september 2005, forklarer han for retten.

Tiden fram til pausen i rettsmøtet brukte Bjarte Baasland til å forklare seg inngående om det hektiske livet på flukt, hvor han etter hvert tok opp lån, hovedsakelig gjennom sin mor, på titalls millioner kroner.

— Kontakten gikk hovedsakelig gjennom mor. Det var først etter at jeg hadde mottatt adskillige millioner som stammet fra henholdsvis Cecilie Nustad og Finn Finsnes at jeg ble gjort kjent med hvor pengene kom fra, forklarer Baasland.

Nesten alle pengene gikk til spilling på internett, mens resten gikk til privat forbruk, forklarer Baasland.

Innledningsvis i Oslo tingrett forklarer Baasland seg om hva han har gjort å årene etter videregående skole. Etter noen år i skoleverket som vikarlærer, var han selvstendig næringsdrivende inntil han bosatte seg i utlandet i 2005. — Fra 1995 til 2005, har du oversikt over hva du hadde av gjeld?, spør dommeren.

— I 2004 hadde jeg en samlet gjeld på rundt fire millioner kroner. Dette var kreditter, forbrukslån og andre lån fra banker. Jeg hadde også et boliglån. Jeg hadde ingen fast inntekt, og hadde på dette tidspunktet startet å spille litt, svarte Baasland, som siden skal ha spilt bort over 40 millioner kroner på ulike internettbaserte spilltjenester.

Beskjeden spilling

Fram til 2001 var spillingen relativt beskjeden, kanskje rundt 5000 kroner annenhver måned. Etter hvert kom det opp i 100.000 til 200.000 kroner på et år, forklarte Baasland.

I 1999 begynte Baasland å arbeide for nettverksorganisasjonen First Tuesday, men ikke som fast ansatt. Samme år ble ideen om å starte en valgavis født. Det ble skutt inn en egenkapital på 50.000 kroner for å stifte et aksjeselskap, men selskapet strandet etter kort tid. Dermed fortsatte Baasland i stedet i bruke sitt personlige organisasjonsnummer. I 2004 ble et annet Baasland-selskap, Bok- og reklameservice AS, omgjort til Valgavisen AS ved et navnebytte.

Baasland ble enig med kommunaldepartementet om at departementet skulle kjøpe en annonseside til 300.000 kroner i avisa, som skulle distribueres over hele landet. Han hadde også kontakt med politiske partier og LO, som tegnet seg for tilsvarende beløp. Til sammen 1,2 millioner kroner.

På denne tiden, utover i 2005 hadde Baasland ingen inntekter og lånte hovedsakelig penger fra familien.

— Det var ikke populært hos annonsørene at jeg ville ha forskuddsbetaling, men de fire organisasjonene aksepterte å betale omlag halvparten på forskudd, og disse pengene ble overført til min private konto, forklarte Baasland.

Høy gjeld

Baasland hadde på denne tiden høy gjeld og fryktet at han skulle gå personlig konkurs, og derfor begynte han å forsyne seg av penger fra annonsesalget. Rundt 100.000 kroner av pengene gikk til Valgavisen, omtrent 250.000 til privat forbruk og omlag 250.000 ble også brukt til spilling for å forsøke å vinne tilbake det som var tappet fra kontoen, forklarte han i retten. Gjelden til Baasland var mellom tre og fire millioner kroner.

I februar 2005 ble det klart for Baasland at det var for lite inntekter til å nå målet om å distribuere Valgavisen til hele landet. Annonseinntektene landet på rundt 2 millioner kroner, mens behovet var 4 millioner.

— I tillegg hadde jeg allerede brukt opp en del av pengene, forklarte Baasland. Avisen ble bare distribuert til noen hundre tusen husstander i stedet for i hele landet. Dette var i september.

Annonsørene som hadde betalt på forskudd i februar, betalte nå det resterende beløpet. Disse pengene gikk også inn på Baaslands private konto.

Ikke oversikt over gjelden

Baasland mener at tiltalens post 1, grovt bedrageri av 950.000 kroner, er dekkende for det som ble unndratt i forbindelse med Valgavisen.

Bjarte Baasland er til stede til stede sammen med sin advokat Hege Birkeland Ersdal, mens aktoratet er representert ved politiadvokat Knut Horn og politietterforsker Kjell Berg.

I juni skulle saken mot Baasland vært gjennomført som tilståelsessak, men den gang var Baasland for syk til å gjennomføre saken. Dommeren går gjennom vilkårene for en tilståelsessak på ny. Baasland opplyser at han er uten fast bolig og er ugift og sykmeldt.

På spørsmål fra dommeren opplyser Baasland at han ikke har oversikt over hvor mye gjeld han har.

Deretter gikk dommeren gjennom tiltalen, som er på to punkter: Grovt bedrageri av 950.000 kroner mot annonsører i valgavisen og 26,2 millioner kroner mot Celilie Nustad. Baasland erklærte seg skyldig og er villig til å forklare seg.

Torsdag la aktor ned påstand om tre år og seks måneders ubetinget fengsel for Bjarte Baasland.