Valgthriller endte med et ja til grunnlovsendringer i Tyrkia

Tyrkias president har sikret seg enda større makt etter det ble et knapt flertall for grunnlovsendringer. Men de største opposisjonspartiene krever omtelling.

Publisert: Publisert:
  • NTB
Denne artikkelen er over tre år gammel

Sent søndag kveld talte Tyrkias statsminister Binali Yildirim til en stor folkemengde som hadde samlet seg for å feire seieren foran regjeringspartiet AKPs kontorer i Ankara.

– Landet stemte, og det stemte ja, sa statsministeren, som takket velgerne. De mange frammøtte jublet og viftet med tyrkiske flagg.

Seieren var imidlertid knapp, og trekkes i tvil av opposisjonen. Med 99 prosent av stemmene talt opp, ledet ja-siden med 51,3 prosents oppslutning, viser tall fra den tyrkiske valgkommisjonen.

Valgdeltakelsen var høy, omkring 86 prosent.

Thriller

Etter at de første resultatene viste en klar ledelse for ja-siden, falt oppslutningen om grunnlovsendringene jevnt etter hvert som resultatene kom inn. Nei-siden fikk blant annet flertall i storbyene Ankara, Istanbul og Izmir, i det kurdisk-dominerte sørøst og i kystregionene ved Egeerhavet og Middelhavet.

Resultatet av valget ventes å ha store konsekvenser for Tyrkias politiske framtid, ikke minst i forholdet til EU.

Ja-sidens seier betyr at 18 endringer i grunnloven kan tre i kraft. Tyrkias parlamentariske system vil da erstattes med et presidentsystem der statsministerposten avskaffes. President Recep Tayyip Erdogans makt økes kraftig, og han kan i teorien sitte som president helt fram til 2029. Den tyrkiske presidenten har fram til nå stort sett hatt en seremoniell rolle.

Enmannsstyre?

Kritikerne mener demokratiet vil bli sterkt svekket og at landet vil få noe som ligner på et enmannsstyre når reformen blir innført i 2019.

Forskerne Sinan Ekim og Kemal Kirisci i den amerikanske tenketanken Brookings Institution skriver i en rapport at grunnlovsendringene "vil sette i gang den mest drastiske omveltningen i landets politiske og forfatningsmessige system i Tyrkias 94 år lange historie".

Under valgkampen foran folkeavstemningen har Erdogan og Yildirim gjort Vesten og spesielt EU til en hovedfiende. De tyrkiske lederne rettet blant annet nazi-beskyldninger mot Tyskland etter at lokale myndigheter der hindret tyrkiske representanter fra å drive valgkamp blant eksiltyrkere.

Et av Erdogans valgløfter var å gjeninnføre dødsstraff. Skjer det, vil etter alt å dømme Tyrkias søknad om EU-medlemskap være historie.

Krever omtelling

De to største opposisjonspartiene i Tyrkia er ikke fornøyd med måten avstemningen ble gjennomført på, og krever omtelling.

– Mange ulovlige handlinger er blitt begått til støtte for regjeringen, sier Erdal Aksunger, nestleder i det største opposisjonspartiet CHP, til Reuters.

Aksunger sier CHP bestrider opp mot 60 prosent av de opptelte stemmene, og krever omtelling. Det prokurdiske partiet HDP sier på sin side at det vil bestride to tredeler av stemmene.

– Våre data tyder på en manipulering i størrelsesorden 3 til 4 prosent, skriver partiet på sin Twitter-konto.

CHP peker blant annet på at en rekke stemmesedler som ikke var riktig stemplet, likevel ble tatt med i opptellingen. Også partiets andre nestleder, Bulent Tezcan, reagerer på dette.

– Vi står klare til å rettsforfølge dem. Hvis uregelmessighetene ikke blir rettet opp, vil det bli en alvorlig diskusjon om valgets legitimitet, sier han.

(©NTB)

Publisert:
Fædrelandsvennen ønsker en god og åpen debatt. Her kan du bidra med din mening.