Solberg: – Covid-19 har ført til et tilbakeslag for kvinnekampen

– Koronapandemien har vært et tilbakeskritt for likestilling for jenter, sier statsminister Erna Solberg (H) på Den internasjonale jentedagen.

Publisert:
  • NTB

Covid-19 har ført til mange problemer, blant annet permitteringer, innskrenket bevegelsesfrihet og at hjelpeinstanser er vanskeligere å nå på grunn av restriksjoner. Et annet stort problem er at det har vært en kraftig økning av vold mot kvinner etter nedstengningen.

I anledning Den internasjonale jentedagen søndag besøkte Solberg Sisterhoods lokaler i Frogner bydelshus i Oslo torsdag.

– Dette er en dag hvor vi setter søkelyset på jenters rettigheter over hele verden, spesielt med tanke på covid-19. Mange opplever i disse tider mer vold hjemme, får ikke gått på skole som ofte er deres fristed, ensomhet og lite kontakt med venner, sier statsministeren.

Sisterhood er et forebyggende tiltak rettet spesielt mot unge jenter. Målet er å styrke jenters selvfølelse, selvtillit, indre og ytre grenser og bidra til å skape et godt miljø. Blant tilbudene er yoga og annen trening.

Solberg mener det er viktig med slike lavterskeltilbud som Sisterhood.

– Man kommer til et sted som tar opp store og små utfordringer i grupper, som igjen er viktig for å bygge opp jenters selvtillit og selvrespekt, og det er et fint sted å få venner, sier hun.

Økning av vold mot kvinner

I juni kom FN med en bekymringsmelding om vold i hjemmene etter at det siden mars var registrert en økning på 60 prosent i Chile. I Mexico ble det registrert 80 prosent økning av henvendelser på krisetelefonene i løpet av den første måneden etter utbruddet. Også i Colombia og Peru ble registrert dystre tall.

I Storbritannia har det blitt rapportert om en økning i partnerdrap etter at koronapandemien inntraff.

– Koronapandemien har vært et tilbakeskritt for likestilling for jenter i mange land som har vært mye mer nedstengt enn Norge. Der vi har kunnet røre oss mer rundt, alltid hatt én og én, har mange familier i andre land levd inne i ukevis uten å gjøre noe. Det å bli stengt inne setter press på familier, og da er det verre om det er vold i hjemmet fra før, sier Solberg.

Økning også i Norge

Forskning viser at vold i familier øker i økonomiske kriser, og en av få rapporter som finnes om konsekvensene av koronatiltakene på vold mot kvinner i Norge, er krisesenterrapporten fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

– Studien vår viser til en nedgang i antall henvendelser til krisesentre. Noen rapporterer også om en bekymring for at situasjonen kan ha skapt nye muligheter for å utøve kontroll og psykisk vold i familien, fortalte forsker Margunn Bjørnholt til Kjønnsforskning.no i august.

Hun kan ikke forklare grunnen til nedgangen, men at det trolig var vanskeligere å oppsøke hjelp under den strengeste nedstengingen.

Solberg sier at økningen av vold mot kvinner i Norge er bekymringsfull.

– Vi er redd for det, ja. Mange har kanskje av smittevernhensyn ikke turt å søke hjelp. Det har vært mer kontrollert hjemme. Da er det vanskeligere for unge jenter å få den hjelpen de trenger. Spesielt når det ikke har vært skole, der slike ting kanskje plukkes opp, sier statsministeren.

Utfordrende

I Sisterhoods lokaler fikk Solberg delta på noen av aktivitetene de hadde å by på, blant annet yoga. Jentene fikk selv fortelle hvorfor tilbudet er så viktig. Et tilbud som feirer 15 år i år.

– De har gledet seg masse og følte at de fikk snakke fritt om blant annet hva dette betyr for dem. Så dette var veldig hyggelig. Og en bekreftelse for arbeidet vi gjør, fortalte leder for prosjektet, Isabel Espinoza.

Hun kunne fortelle at covid-19 har bydd på utfordringer også for dem, men at de har vært heldige som har kunnet holde åpent.

– Det har vært begrensninger, men å drive gruppearbeid har vært en stor fordel. Vi har hatt et tak på ti personer, så det har vært mulig å gi alle som vil, et tilbud, sa Espinoza.

Publisert:
Fædrelandsvennen ønsker en god og åpen debatt. Her kan du bidra med din mening.